Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 71
71
særskilt rik virkning, med tallrike grener i elegante slyngninger. De to sidefjoler er like. Fra en typisk
bruskbarokkmaske stiger en ranke av en annen type, med bredere grener med «konkav» virkning, da de
tydeligvis er bearbeidet med skulpejern. Grenenes avslutninger virker mer som knopper enn som virkelige
blad. De bestár av to og to runde fliker, hvorav den ene, som er konveks, delvis dekker den andre, som er
konkav. 0verst er en maske av samme type som den forste, og fra symmetrisk ordnede smágrener som gár
ut fra denne, henger en stor fruktklase ned. De nederste fyllinger er bare prydet med et par palmetter
hver, og bruskverk uten særlig vegetabilsk karakter danner ramme om alle fire fvllinger. Samme slags
bruskverk er brukt pá lignende máte pá den nevnte prekestol fra 1683, som ikke har noen egentlig plante-
ornamentikk. Planteelementer finnes derimot pá et par andre arbeider i tre, som av Eldjárn er tilskrevet
Guðmundur, men som ikke sá lett lar seg datere. Ett av de felter som Guðmundur laget til utfylling pá en
noe skadet gammel altertavle av alabast (opprinnelig engelsk) i Hólar domkirke, har nederst en horisontal
palmettbord og fylles ellers av en opprett plante med bladverk symmetrisk til hver side.°9 Den vertikale
stilk bærer en stor, nærmest klokkeformet blomst, og lignende klokker gjenfinnes midt pá to av bladene.
Skulpejernet er ogsá her brukt til á lage fordypede render i bladene. 1 o av dem er forovrig prydet med en
rekke smá rundinger som minner om bruskbukler.
Tre soyler av eik pá forsiden av et stort skap (fig- 113) ma uten tvil ogsá stamme fra Guðmunds hánd.G0
Her moter vi enda engang hans planteranker i rundet relieff. De stiger opp fra en vase nederst pá hvert
soyleskaft, og flere stengler slynger seg oppover i bolger og svinger. Bladene bestár enten bare av to runde
skálformede fliker eller av to slike + enten en «bærklase» eller en avlang flik med en svak nedsenkning pá
begge sider av en midtkam, maken til dem pá eikekisten fra 1680. Mange fugler sitter pá grenene. En
lukket kongekrone overst pá den midtre soylen minner om tilsvarende pá stolen og pá öskjur fra 1677.
Ser man pá danske treskjærerarbeider, forst og fremst kirkeutstyr, fra árene for Guðmunds Kobenhavn-
opphold og videre framover, blir det klart at han viste et ganske páfallende mátehold i sammenligning.
Det er en meget behersket bruskbarokk vi moter hos ham, og han skulle for sá vidt ha lett for á bli verd-
satt av en ettertid med en enklere smak enn den som lá til grunn for de mer fantastiske utslag av stilret-
ningen. Om hans enkelte ornamenter er barokke, sá er det en mer noktern stilfolelse — mer i slekt med
renessansens — som preger helheten. Hvorvidt denne nokternhet kan skyldes ytre omstendigheter eller
Guðmunds personlige legning, skal vi ikke komme inn pá her.61 Hans egenartede planteranker med smale
grener er nok blant hans motiver det vi vanskehgst finner motstykker til hos danske mestere. Riktignok
var planteranker stadig mer eller mindre i bruk selv hos bruskbarokkens virtuoser, men de var ikke noe
hovedtema, tverimot er de ofte sá bortgjemt at man knapt fár oye pá dem innimellom alt bruskverket.62
Skal vi forsoke á finne nære paralleller til Guðmunds ornamenter hos danske skjærere, er vi som nevnt
(ovenfor s. 69) henvist til arbeider som ikke stammer fra selve Kobenhavn. Nærmest kommer da «0re-
sundsgruppen», et navn som er blitt brukt om bevarte trearbeider som har tilknytning til Kobenhavn—
Helsingor.63 Overbevisende likhetspunkter med Guðmunds ornamentikk er det vanskelig a finne blant
59 Bilde i Eldjárn: Stakir steinar, s. 147.
60 Ikke tatt med i Eldjárns katalog, men etter all sann-
synlighet er hele skapet laget av Guðmundur. Det er nær-
mest av renessansetype, men hele framsiden er utfort i lys
og mork finering (bjork og eik), en teknikk som det var
særlig stor interesse for fra begynnelsen av det 17. árhundre.
(Se Thorlacius-Ussing, s. 170, International Mobelhaand-
bog II, s. 10.) Soyler med lignende dekorasjon som Guð-
munds har jeg ikke sett pá noe dansk skap. Men i Frederiks-
borgmuseet finnes et bord av eik fra 2. halvdel av árhundret,
hvor de fire runde ben kan minne noe om disse soyler pá
grunn av vinrankene i relieff som slynger seg om dem.
(International Mobelhaandbog II, s. 199.)
61 Se Eldjárns sammenligning av arbeidsforholdene pá
Island og ute i Europa, Stakir steinar, s. 144—145.
62 Et tydelig eksempel pá ranker hos en dansk brusk-
barokkmester ses pá undersiden av prekestolhimlingen i
Holmstrup kirke. Chr. Axel Jensen: Danmarks Snedkere og
Billedsnidere, fig. 132.
63 Danmarks Kirker III, 4, s. 2255 og 2273-2274.