Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 61

61
For vi forsoker á folge utviklingen av planteornamentikken i tidsrommet skritt for skritt, vil vi se litt
pá hva de enkelte grupper av gjenstander kan fortelle oss. For á begynne med sengefjolene, sá legger vi
merke til at den eldste daterte bærer árstallet 1670 — muligens et tegn pá at sengefjolene forst ble vanlige
i 2. halvdel av árhundret (eller kan hende et tegn pá at det ikke var vanlig á forsyne dem med árstall tid-
ligere).33 Vi ser ogsá at planteornamentikken, iallfall pá 5 av de 8 sengefjolene er blitt temmelig<(skjematisk».
Vi vil ikke soke noen forklaring pá dette for vi har sett om det samme gjor seg gjeldende pá andre gjen-
stander fra samme tid. Forelopig skal det bare slás fast at den vegetabilske dekorasjon pá sengefjolene
var forskjellige symmetriske planteornamenter foruten ranker, og at den opptar en forholdsvis beskjeden
plass — det er forst og fremst innskriftene, dels med latinske bokstaver, dels med höfðaletur, som domine-
rer. Nesten alle har dessuten fra én til tre sirkelrunde medaljonger, de fleste med Jesu navn eller mono-
gram (IHS), som kan være kombinert med bladverk.
Av stoler er det bare to som noenlunde sikkert tilhorer det 17. árhundre. De er begge uten árstall, men
lar seg av andre grunner plassere i 2. halvdel av árhundret. Siden de er sá fa, fár vi ikke vite hva slags
ornamentikk det eventuelt var vanlig á bruke pá stoler i denne tid. Kanskje ble det heller ikke laget sá
mange. Skurden pá disse to er vidt forskjellig. Den ene har en fin romansk ranke i «islandsk stil», den andre
har ornamenter i bruskbarokk. (Fig. 99, 100, 108. Nærmere omtale nedenfor s. 67 og 69.)
Det tidligst daterte av skapene bærer árstallet 1638. Det er riktignok ikke noe fullstendig skap, bare et
noe defekt toppstykke. Man kan kanskje ikke være helt sikker pá at det har tilhort et skap, selv om formen
absolutt tyder pá det. Det neste i alder er et mer fullstendig skap fra 1653. Ser vi nærmere pá planteorna-
mentikken pá hele gruppen av daterte skap, er det tydelig at bolgeranken var meget yndet, men med sterkt
varierende bladformer. Et annet motiv som vi finner flere ganger, er en rund medaljong med en opprett
plante som vel skal være et tre, med en love bakom stammen. I ett tilfelle finner vi en omfattende entrelac,
hvor et par av bándene ender i treflikete blad. Pá skapene deler planteornamentikken plassen med figurer,
bándentrelacs og innskrifter.
Merkelig nok har vi ingen daterte skrin og kister for 1650-arene. \áre 5 daterte (fra 1653, 1680, 1687,
1697 og 1699), som ved siden av plantemotiver har figurer, innskrifter og geometriske border, gir inntrykk
av at losrevne rankeelementer ble ansett for mer egnet til utsmykningen enn fullstendige fortlopende ran-
ker. Dette er ogsá rimelig nár man tar i betraktning formen pá feltene som skulle dekoreres. De 6 daterte
lárar med planteornamentikk kan tyde pá at rankene hadde en sterkere stilling pá denne type av skrin,
mens de ikke-vegetabilske motiver stort sett var de samme som pá de andre.
Om de sedvanlige planteformer pá spónastokkar (skjeesker) er det vanskelig á si noe bestemt, da bare tre
stykker her kommer i betraktning. Pá to av disse spiller plantemotivene en svært beskjeden rolle, mens
forskjellige geometriske ornamenter dominerer. Váre 7 öskjur gir et meget variert bilde, med mange for-
skjellige planteornamenter, men antallet er ogsá her for lite til at vi kan fá noe inntrykk av om visse motiver
ble særskilt mye brukt. Innskrifter og geometriske border forekommer pá de fleste av disse 7 ved siden
av ranker eller symmetriske planter.
Gruppen av daterte mangletrcer er overraskende stor. Det eldste med planteornamentikk er fra 1641,
mens ett med árstallet 1617 og to med árstallet 1632 er helt uten plantemotiver. Det ser ut til at mangle-
trærne har hatt en glanstid i det 17. árhundre, men det er ogsá trolig at man har tatt ekstra godt vare
pá disse klenodier som gjerne var kjærestegaver. Selv om variasjonen i utsmykningen er stor, er det tydelig
33 Jfr. Kr. Eldjárn i Hundrað ár í Þjóðminjasafni, nr. 24, og at de ble mer og mer vanlige utover i det 18. og 19. ár-
og i utstillingskatalogen «íslenzkur tréskurður», nr. 21. Han hundre.
mener at man begynte med sengefjoler i det 17. árhundre,