Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 76

76
Om de to skrinene opplyser museumsprotokollene intet nár det gjelder proveniensen. Ornamentikken pá
det ene (Þjms. 14528)76 viser sá stor likhet med den pá öskjurnar at man gjerne kunne tro skjæreren var
den samme. Ogsá her er kolbene delvis erstattet av flerflikete blad prydet med forskjellige snitt. Men bok-
stavformene synes ikke á være de samme. Ornamentene pá det andre skrinet (Þjms. 2111) stár i kvalitet
tilbake for dem pá de ovrige gjenstandene. Det er lett á kjenne igjen de store ruteskraverte «kolber», som
riktignok noen steder er delt i to, sá de er blitt til to ruteskraverte blad. Ranken pá lokket har ikke sá om-
fattende spiralopprullinger, men ellers er elementene stort sett de samme som pá de andre gjenstandene.
Alt er bare blitt stivere, mindre organisk. Et annet mangletre uten árstall (Þjms. 3082) har ogsá en or-
namentikk som stár den ovrige nær, uten at det er mulig á finne igjen samme hánd som i noe av det nevnte.
Ogsá dette er kommet fra Vestfirðir.77 Alt i alt fár en inntrykk av at det var flere skjærere som brukte de
samme motiver. Det kan tenkes at stolens skjærer har vært læremester eller forbilde for andre i distriktet.
Iallfall finner en ikke den samme finhet i utforelsen i noen av de andre utskjæringer i denne gruppen som
i ranken pá stolryggen.
At vi her har á gjore med en «skoledannelse», bekreftes ytterligere av en gruppe udaterte arbeider som
stár de omtalte noe fjernere, men likevel har sá tydelige likhetspunkter med dem at en má kunne gá ut
fra et felles opphav. Det gjelder en sengefjol (fig. 130), som godt kunne være fra slutten av det 17. árhundre,
videre tre skrin og enstokkur, som sikkert er yngre (fig. 265, 266, 370 ogísl. trésk. VI, fig. 109,111). Bare om
en av gjenstandene, et av de tre skrin, er det opplyst hvor den er kommet fra — nemligfra Dýrafjörður.78
(Se ogsá nedenfor s. 97-98 og s. 129.)
I sin omtale i museumsprotokollen av skapet med árstallet 1674, nevnt ovenfor s. 66 (fig. 85), sier Matthí-
as Þórðarson at et annet skap med árstallet 1672 (fig. 83) ser ut til á være laget av samme mann. Det er
riktig at en her kan finne motivmessige likhetspunkter, men detaljbehandlingen, báde av plantemotiver,
dyr, bándentrelacs og bokstaver, er sá ulik at det er vanskelig á tro at skjæreren kan ha vært den samme.
Derimot har vi et tredje skap, med árstallet 1673 (fig. 82), som sikkert má stamme fra samme hánd som
det fra 1672. Mellom disse to finner vi overensstemmelse i behandlingen av bokstaver og tall, plante-
elementer og dyr foruten i motivvalget. Skapet fra 1673 har riktignok ingen utskjæringer pá sidefjolene
og fotstykket, men likevel tilstrekkelig dekorasjon til at likheten kan fastslás. Alle disse tre skap skal
omtales utforligere nedenfor i en storrc sammenheng. Vi vil her bare framheve en liten karakteristisk
detalj ved planterankenes blad pá de to som synes á være av samme hánd. Bladene inni opprullingene
er for det meste tre- eller fireflikete, og én av flikene er gjerne smal og ruller seg sammen sá den nesten
danner en liten ring. Dette er et trekk som ogsá forekommer pá et par eldre gjenstander, nemlig i de store
bladene nederst pá prekestolen fra 1617 (fig. 77) og i de «gotiske» blad pá skapet fra 1653 (fig. 79), som
dessuten har annet til felles med disse to skap (jfr. nedenfor s. 83-84).79 Vi finner det forovrig igjen pá
lokket pá en udatert kiste (fig. 94), med den forskjell at fliken her er forlenget, skjærer stengelen og ender
76 Avbildet i Hundrað ár í Þjóðminjasafni, nr. 87. Denne
skurd ogsá omtalt av Kr. Eldjárn i utstillingskatalogen
«íslenzkur tréskurður», nr. 15.
77 Fra Bær i Rauðasandur (Barð.).
78 Opplyst av skrinets eier, den norskfodte fru Martha v.
Spreckelsen i Randers, datter av avdode direktor Lauritz
Berg ved hvalfangststasjonen i DýraQörður. — De ovrige
gjenstander i denne gruppe befinner seg ogsá i Danmark.
De tilhorer Ringkjobing Museum og er beskrevet i ísl.
trésk. VI, hvor de stár oppfort under «rúmfjalir», «kistlar»
og «stokkar», henholdsvis som nr. 13, 45, 54 og 30.
79 Kanskje kan det være riktig á se en variant av det
samme pá mangletre Þjms. 10988 fra 1673 (fig. 72, nevnt
ovenfor s. 65-66), hvor «den forlengede flik» som ender i et lite
blad, mange steder nesten danner ring sammen med den
egentlige bladstilk. Dette mangletre er kommet fra Mælifell i
Skagafjörður. Enda et skap som kan hore til denne gruppe,
mangler dor og har utskjæringer bare pá toppstykket, hvor
vi kjenner igjen lovene pá hver side av midtfeltet, men hvor
planteornamentikken mangler (Þjms., ikke katalogisert).