Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 90

90
minst ranken. Det vi mnter er «hvirvelrosetter», blomster, innskárne bladtunger og palmetter og symmetriske
stengelornamenter. Det ser ut til at man betraktet bándentrelacs, rifler, höfðaleturlinjer og monstre av karve-
snitt og kilesnitt som den beste dekorasjon, bortsett fra dyrehodet som tre av de fire spónastokkar ender i.
Öskjur har for det meste bolgeranker eller symmetriske plantemotiver. Dette faller helt i trád med
det som det foregáende árhundres öskjur kunne vise. Merkelig nok er ranken ikke sá vanlig pá lokkets og
eskens sider som oppá lokket, hvor den gjerne pryder en av de konsentriske ringer. Den er forresten ikke
alltid en regulær bolgeranke, men kan f. eks. være dannet etter skjemaet «lopende hund». Forovrig er
dekorasjonen pá öskjur ganske variert. Vi treffer pá et pentagram og et hvirvelhjul, flere seksblads-
roser i karvesnitt, innskrifter og mange forskjellige border.
Den ene av de to blöndukönnur har dekorasjon pá hanken og lokket. Det er vifteformig «bladverk» og
symmetrisk stengelornamentikk prydet med forskjellig snittverk. Den andre (fig. 213) har pá lokket
symmetrisk planteornamentikk med flate stengler som delvis skjules av forholdsvis store blad.
Vár eneste drykkjarkanna (fig. 211, 212) har ogsá symmetrisk planteornamentikk i flatt relieff pá lokket.
Dessuten loper hanken nederst ut i stengler med opprullinger og bladfliker. En höfðaleturlinje kantet
med kilesnittrader loper rundt midten av buken. Kannene ble dekorert pá lignende máte som de laggede
askar, som har meget til felles med dem i formen. Váre to askar har symmetriske stengelornamenter. Det
er tydelig at det forst og fremst var lokket som ble prydet med skurd. Disse to har videre border av tunger
og kilesnitt, höfðaleturlinjer og enkelte karvesnitt.
Som vi kunne vente, var rankene fremdeles sterkt i skuddet pá mangletrœrne. Godt over halvparten av
de 22 stykker har ranker. Forovrig er vekstmotivene palmetter, rosetter, kandelaberaktige planter, stengel-
og bladmotiver som ofte er helt symmetriske, og endelig kan vi ta med bokstaver dannet av planteelemen-
ter. Men det er langt fra at plantemotivene dominerer alene. Innskrifter horte med, forst og fremst höfða-
leturlinjer, men ellers finner vi báde latinske bokstaver og runer. Dertil kommer dyrefigurer, en mang-
foldighet av geometriske border, bl. a. dannet av flere typer av snitt (skulpesnitt, kilesnitt, karvesnitt),
videre rutemonster, hvirvelstjerne, bándentrelacs, bl. a. med valknuter; ringer med firebladsroser i karve-
snitt. Det ser ut til at mangletrærne var den gruppen som forst og fremst bar arven fra det 17. árhundre
videre, ikke bare ved det store utvalg av ornamentformer den kan oppvise, men ogsá, som vi senere skal
komme nærmere inn pá, ved sine eksempler pá meget gamle former.
Prekestolen (fig. 199-200) har árstallet 1719. Dette er riktignok ikke innskáret, det ser ut til á være skrevet
med rodkritt og er ná bare sá vidt synlig. Inntil videre fár vi godta det som pálitelig. Det virker iallfall
sannsynlig at prekestolen er blitt laget i det 18. árhundre. Planteornamentikken er delvis gjennombrutt
og befinner seg aller nederst. Det er tilnærmet symmetriske motiver bestáende av stengler med opp-
rullinger, blomster og flerflikete blad. Sammenligner en disse utskjæringer med dem pá prekestolen fra
1675 (fig. 88-90), má en konstatere at kvaliteten her er langt ringere. Men den ovrige utsmykning, tann-
snitt- og skulpesnittrader og store höfðaletur med to parallelle bánd tredd igjennom, viser at disse
motiver lá meget bedre til rette for skjæreren enn planteformene.
Av de tre par vindskier har to ranker, delvis med blomster (eller frukter) i opprullingene, mens det
tredje bare har rosetter i ringer foruten firbente dyr, menneskeskikkelser og maske(r) og noen rader av
kilesnitt. Dette siste par (fig. 185, 186) bærer ikke noe árstall, men Matthías Þórðarson har vist at det
sannsynligvis er fra 1710.9
9 I museumsprotokollen om 10591 a-b, 2/12 1929: frá því um 1710; þá ljet Guðmundur byggja í Brokey,
Vigfús J. Hjaltalín, Brokey: Vindskeiðar 2, samstæðar, af «góða stofu og önnur nauðsynleg hús, sem hann þurfti')
húsi Guðmundar Þorleifssonar ríka í Brokey. — — — (sbr. Sýslumannaæfir, III, 191).
Vindskeiðar þessar geta vel verið frá öndverðri 18. öld, eða