Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 26

26
steinens smalside (runesiden).21 For det andre det vi kunne kalle den avkuttede slyngning, hvor en stengel
slynger seg om en annen, men istedenfor á fá sin fulle runding er kuttet tvert av med en svakt konkav
linje (fig. 39 b).22 For det tredje en stor spiral som delvis har dobbelt konturlinje (fig. 39 c). Den samme
store spiral motcr vi igjen pá Heggen-floyen, som lárspiral pá alle dyrekroppene (ogsá pá det stopte dyr
pá toppen av floyen), mens alle de lange smale bladflikene her ender i en mindre fullstendig opprulling.
Den mest sláende parallell mellom floyen og Flatatunga-fjolene er trolig ellers vekslingen mellom smale
svungne bladfliker og bredere tungeformede fliker slik vi ser det i fuglens oppstáende stjert (ogsá i begge
vingene, hvor de smale flikene er mer rette) og pá fjol c, et trekk som bidrar til den sildrende, bolgende
bevegelse i fjolenes dekorasjon. Det er kanskje ikke utenkelig at fjolenes bevarte planteformer har utgjort
deler av en stor praktfull dyrefigur23. Floyens veksling mellom lange smale og kortere brede blad gjentas
ogsá i dens palmetter, men her slutter likheten med fjolene, som har palmetter bare bestáende av ett stort
tykt midtblad og to mindre, men likeledes brede og tungeformede sideblad, som alle holdes sammen
av en kringleformet knute. (Floyens palmett har istedenfor knuten en enkel ring.) En lignende knute
finner vi pá Dynnasteinen, men heller ikke her er palmetten helt identisk med fjolenes. Pá Strandsteinen
er ingen palmett bevart. Knute-palmett-motivet framtrer i flere variasjoner, og blant dem vi kjenner
utenfor Norge, er det iallfall én av noyaktig samme type som fjolenes. Jeg tenker pá palmetten pá den
kjente steinplaten fra London City med dekorasjon i Ringeriksstil. Ogsá Kállungefloyen fra Gotland har
sá á si den samme palmett.24
Blant de norske minnesmerker i Ringeriksstil er Strandsteinen og Heggen-floyen blitt framhevet som
det beste vi har i behold. Det kan neppe være tvil om at det ogsá kvalitativt er disse Flatatunga-fjolene stár
aller nærmest.
Nár det gjelder tidfestingen av Flatatunga-fjolenc, virker det overbevisende nár Kristján Eldjárn
plasserer dem i det 11. árhundres forste halvdel, men tar det forbehold at de kan være noe yngre — Islands
isolerte beliggenhet tatt i betraktning.25 I dette sporsmál má uten tvil ornamentikken betraktes som den
viktigste pekepinn. Restene av figurfrisen nedenfor ornamentfeltet synes ikke á kunne bidra til noen mer
presis datering.26
At vi ogsá for Flatatunga-panelingens vedkommende má noye oss med en litt rommelig tidfesting, gjor
ikke saken lettere nár det gjelder á fastslá om den er eldre eller yngre enn panelingen fra Möðrufell; de
kunne for sá vidt være omtrent samtidige. Den innskárne ornamentikk pá Möðrufell-tilene har utvilsomt
et noe eldre preg enn Flatatunga-skurden.27 Det er som nevnt relieff-figurene som synes á rykke dem
framover i tid.28
Nár vi vet at Flatatunga-dekorasjonen bredte seg tvers over panelingen uten hensyn til de enkelte tiler,
kan det være verdt á tenke over om det kan ha vært slik ogsá pá Möðrufell-panelingen. Siden den hoyeste
av tilene er 2\ m, kan vi i tilfelle neppe regne med særlig stor hoyde pá ornamentfeltet nedenfor «stam-
mene». Dette avhenger av veggens hoyde, og her kommer vi inn pá problemet om de gamle «skálers»
21 Norges innskrifter I, s. 197.
22 Denne «avkuttede slyngning» finner vi ogsá overst i den
bord i Ringeriksstil som smykker bokryggen i et utkast til
bokbind i det engelske Cædmon Manuscript (Junius 11),
Bodleian Library, Oxford, som skal være fra tiden 1030-50.
Se Kendrick: Late Saxon and Viking Art, Pl. LXXII.
23 Jfr. Kuml og haugfé, s. 411.
24 Se f. eks. henholdsvis Brondsted: Early English Orna-
ment fig. 206 og Holmqvist: Viking Art-----------fig. 26.
25 Carved Panels, s. 92.
26 En nærmere undersokelse av dette er foretatt i Flata-
tunga Problems (se særskilt s. 164-168).
27 Jfr. ovenfor s. 5-6.
28 Kr. Eldjárn har ogsá tatt opp sporsmálet om Möðru-
fell-tilenes alder og kommer til at de sannsynligvis er eldre
enn de mest typiske og fullt utviklede monumenter i
Ringeriksstil. (Ringerike Style in Iceland, s. 86-87.)