Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 47

47
som kanskje skal være en bladkalk. Ornamentet kan tenkes á ha utviklet seg av palmettformen. Opp-
rullingene i stenglenes ytterste ender kan sammen med noen smá bladspisser oppfattes som treflikete
blad. En stengel med et lignende trefliket blad danner bordens avslutning i begge ender. I den ene av
gavlsidene finner vi et par helt skjematiske bolgeranker med tynne stengler og en «bladkroil» i hver «bolge».
Som vi kunne vente, er det hovedsakelig den romanske stil vi moter i islandske metallarbeider fra det
13. árhundre — som i de fá bevarte ting i tre, og som i bokmaleriet.
De gjenstander som kan gi oss noen supplerende glimt av de stilhistoriske stadier i det neste árhundre,
gir for det meste inntrykk av á være fra dets 2. halvdel. Det er et drikkehorn og noen tekstiler. Drikke-
hornet, som er noe defekt, er sannsynligvis det eldste bevarte av alle islandske drikkehorn.94 Foruten
hoygotiske bilder i relieff av Madonna med barnet i strálekrans90 og den hellige Ursula har det en delvis
bevart planteranke av romansk karakter. Det har tydeligvis vært en regelmessig bolgeranke med en gren
som ruller seg spiralmessig sammen i hver bolge og ender i et forholdsvis lite, flerfliket blad livor flikene
viser litt av den samme tendens til á slutte seg sammen om et hulrom som vi iakttok ved noen av Mælifell-
fjolenes blad. Flere ganske smá treflikete blad har dannet utfylling ved kantene, hvorav iallfall noen har
smá spisse sidefliker og storre rundet midtflik med markert midtnerve. Stenglene er temmelig flate og har
indre konturlinjer. Matthías Þórðarson mener at hornet neppe er vngre enn fra 1400.
Et brodert antependium fra kirken pá Reykjahlíð (S.- Þing.) ser ut til á kunne være fra det 14. árhundre.96
Det er inndelt i sirkelrunde medaljonger med scener fra Jomfru Marias liv. Av særlig interesse for vár
undersokelse er kantbordene, som har bolgeranker, og de tre avkuttede nederste medaljonger, som ogsá
har plantemotiver. Rankene i ovre og nedre bord har forholdsvis tynne stengler med tverrbánd ved for-
greningspunktene, og smá flikete blad. Disse ranker har romansk preg, men er temmelig monotone,
idet grener og blad er fullstendig ens i hver av «stengelbolgene». I den nederste finnes ingen overskjæringer.
I den overste forekommer de, men er lite ioynefallende, idet bare noen smágrener skjærer hverandre inn-
byrdes. Bladene er nesten alle treflikete. Sidebordenes ranker er enklere, bare mcd ett storre, trefliket
blad i hver bolge. Plantemotivene i de avkuttede medaljonger er innbyrdes ulike, men kan alle karakteri-
seres som symmetrisk «stengelornamentikk». De fleste blad er treflikete, men det forekoinmer noen
storre, utbrettede blad med tydelig fjærnerving. I bebudelsesscenen stár en potteplante mellom engelen
og Maria. Det skal sannsvnligvis forestille en lilje. I «F lukten til Egypten» ses et merkelig tre bak hesten
som Maria sitter pá — muligens en orkenplante. Motivene i feltene mellom medaljongene har ogsá et
visst vegetabilsk preg. Stenglene som stráler stjerneformig ut fra midten, ender i 5-7-bladete palmetter.
Vi legger ellers merke til at det særlig er rankene som her virker romanske, mens andre planter har fátt
en utforming som mer stemmer med en gotisk oppfatning.
Et annet antependium, ogsá brodert, fra kirken pá Draflastaðir i Fnjóskadalur (S. - Þing.) antas á stamme
fra det 14. eller 15. árhundre.97 Det har helgenfigurer, mest to og to sammen, i medaljonger. «Hjornene»
mellom medaljongene er utfylt med rosetter, og kantbordene bestár oppe og nede av ranker, pá sidene av
bladmonstre. Rankene er av umiskjennelig romansk karakter, og ligner dem pá det nettopp omtalte
94 Þjms. nr. 5206. Avbildet i Árbók 1915. Beskrevet sam-
me sted s. 26-28 i Matthías Þórðarsons artikkel «Elztu
drykkjarhornin í Þjóðmenningarsafninu». Det framgár at
da museet kjopte hornet i 1905, ble det fortalt at det var fra
Vest-Island.
Avbildet ogsá i Beretn. om Kra. Kunstindustrimuseums
virksomhed, 1916, fig. 2 og 3 (til Matthías Þórðarsons
artikkel «Velkenshornet»).
95 Nærmest en «flammemandorla», jfr. nedenfor. s. 48,
note 102. Kanskje kan denne mandorlaformen tyde pá at
hornet er yngre enn antatt.
96 I DNM. Detalj avbildet i Kulturhistorisk leksikon, B.
II, fig. 11, hvor det antas á stamme fra 1200-1300-tallet.
Avbildet i sin helhet i Myndir, fig. 75, hvor det heter: «ekki
yngra en frá 14. öld», og i Gertie Wandel: To broderede
Billedtæpper, fig. 1. (Detalj fig. 9.)
97 Eldjárn, op. cit., fig. 56. Samme: Hundrað ár í Þjóð-
minjasafni, nr. 32. (Þjms. nr. 3924.)