Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 91
91
Den lille gruppe av andre kirkelige ting er sá uensartet at det faller lite naturlig á gi noen sammen-
fattende karakteristikk av dens utsmykning. Sakene skal omtales hver for seg nedenfor.
En mer kronologisk undersokelse vil vise oss mange ting som denne raske gjennomgáelse av motivene
pá de respektive grupper av gjenstander ikke kunne gjore klart. En ting vi alt ná kan se, er at det rundede
relieff er forholdsvis sjeldent. Ornamenter i flatt relieff er i overveldende majoritet. Av váre 169 nummer
har 111 planteornamentikk i flatskurd, 32 i rundet relieff, mens de ovrige har gjennombrutte eller inn-
skárne motiver. Ser vi sá etter hvordan de 32 med rundet relieff fordeler seg pá de enkelte grupper, finner
vi at 11 horer hjemme blant skrinene, mens 8 er sengefjoler, 3 andre deler av senger, 3 vindskier, 2
benkevanger, og forovrig har gruppene stoler, stokkar, prjónastokkar, spónastokkar og öskjur 1 hver.
Sammenligner vi disse tall med totaltallene s. 88, kan vi iallfall anta at man i forholdsvis stor utstrekning
brukte det rundede relieff pá skrin, sengeforsider og vindskier.10 Vi tor ikke uten videre pástá at det var
pá de samme gjenstander de nyere stilarter forst og fremst fikk innpass, selv om det tydeligvis er en sam-
menheng mellom stil og relieffhoyde. Det som enná finnes av romansk ornamentikk, ser nærmest ut til á
ha inngátt en forening med flatskurden, mens de nyere stilarter i noen grad synes á tilpasse seg begge
reliefftyper.
Ogsá denne gang vil vi forst forsoke á folge ranken i dens utvikling. Den smykker ikke mindre enn 102
av de 169 gjenstander.11 Det tjener ingen hensikt á forsoke á beskrive dem alle, og slett ikke skulle det
være nodvendig á ta for seg enkeltvis de mange flatskurdranker av samme type, som stadig gár igjen.
Dette er bolgeranker med flate, brede, ofte bándaktige stengler, for det meste med indre konturlinjer og
med tverrbánd ved forgreningspunktene. En gren ruller seg sammen i hver bolge og ender i en volutt
og/eller bladfliker. Det ser ut til at denne typen ble noksá vanlig fra ca. 1730, særlig pá sengefjolene. Den
er ikke sá ensartet som en kunne tro, for de mindre greners antall og lop og deres utstyr av opprullinger og
bladfliker kan variere meget, og likesá kan de innskárne linjer og snitt skape svært forskjelligartede virk-
ninger (se fig. 159-162). En del av disse flatskurdranker kan karakteriseres som nærmest romanske, mens
andre stár renessansens typer nærmere.12 Utforelsen kan være uklanderlig, middels god eller dárlig, men
har man sett tilstrekkelig mange av typen, vil man lett tenke at ná er nedgangen kommet. Skjærerne har
valgt ut en ranketype som er forholdsvis lett á skjære, og den skal alle forsoke seg pá — med vekslende
hell. I beste fall er det hele blitt rutine. Men det viser seg at dette langt fra er hele sannheten, og nár vi
har sett de mange egenartede arbeider av hoy kvalitet, fár vi en sterk folelse av at det ventede forfall i
treskurden ikke kom i dette árhundre heller. Det ser ut til at det stadig har eksistert skjærere som har
kunnet holde niváet oppe.
En annen ranketype som etterhvert synes á bli noksá alminnelig, uten at den pá noen máte kan komme
opp mot den gjengse flatskurdranken i utbredelse, er den med rundede og hulkilte stengler,13 hvor grenene
likeledes ender i voluttaktige opprullinger. Bladene kan være fá eller mangle helt, mens smágrenene ofte
er taJlrike. Den «bysantinske» typen av den romanske ranke med sine lave bolger, som hver er fylt av et
trefliket blad, lever ogsá videre. Dessuten finnes tallrike ranker med stengler av sterkt vekslende bredde
og rundet overflate, men sá forskjellige innbyrdes at de ikke kan regnes for en enhetlig type. I det folgende
skal vi for en stor del oppholde oss ved de mest særpregede av rankene.
10 Vi kunne f. eks. ha tatt med stoler, men da bare én
med árstall er bevart, har vi her enda mindre á bygge pá
enn for sengeforsidenes og vindskienes vedkommende.
11 Om forskjellen mellom ranker og andre plantemotiver,
se ovenfor s. 67, note 42.
12 Jfr. det «omlobende Fladsnit» i Danmarks Kirker III,
1, s. 549, fig. 8 og III, 2, s. 1071, fig. 12 («omlobende Volut-
fladsnit». Ca. 1620).
13 Jfr. ovenfor s. 87. — Eksempler pá forholdsvis enk-
leranker av dennetypen: ísl. trésk. I [2], fig. 51, Kr. Eldjarn:
Hundrað ár í Þ., nr. 24 (den nederste av de tre sengefjolene).
Noe mer uoversiktlige pá en sengefjol, fig. 54 i ísl. trésk. II.