Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 42

42
kombinert med figurer, forsterkes det romanske preg ytterligere. Bortsett fra stolpenes dyrehoder m. m. i
rundskulptur er de fleste av stolenes skárne prydelser i lavt relieff, slik ogsá den omtalte planteornamen-
tikk. Men her finnes en del innskárne ornamenter, og blant dem inntar planteranker en hedersplass. Vi
finner to av dem pá fyllingene pá framsiden av A, fire pá den tilsvarende fylling pá B, som ogsá har en pá
utsiden av hver av de overste sidefjoler (armlenene). Disse ranker er alle «tegnet» med en enkel innskáret
linje. De virker lette og ápne i forhold til relieffrankene, og med sine blomster og blad, «rakler» og rute-
skraverte «knopper» synes de á bringe et pust av en nyere tid inn i den gamle formverden. Noen typisk
renessanseornamentikk er det likevel ikke, her er ingen symmetri, og de er godt tenkelige som ledd i en
gotisk dekorasjon. En opprett ranke i den kjente islandske skissebok fra det 15. árhundre stár Grund-
stolenes innskárne ranker temmelig nær.57 Likevel har vi ogsá et godt eksempel pá at sá á si de samme
ranker som pá stolene ble brukt senere, nemlig pá en brodert refill som sannsynligvis er fra det 17. ár-
hundre.58 Mer renessansemessige kan enkelte av de andre plantemotivene virke — som bladborden pá den
ene framstolpen pá A eller dobbeltranken med tverrbánd pá ovre ramtre pá framsiden av B. Det er inte-
ressant á sammenligne ornamentale motiver pá Grund-stolene og i miniatyrer i etpar Jónsbók-hándskrifter,
AM. 160, 4° fra 2. halvdel av det 15. árhundre og AM. 43, 8° fra 1507. I det forste59 finner vi entrelac-
ornamentikk som pá stol B, «taksteinlagte» blad som pá ene framstolpe pá A, rosetter (dog ikke identiske
med stolenes), smátt bladverk. I det andre60 er det inni mandorlaen som omgir treenigheten et monster
av dobbeltranker med palmetter av samme type som pá stolene, det minner særlig om det pá den ene
framstolpen pá B.
Stort sett er plantemotivene — i likhet med de andre motiver pá stolene —- fast forankret i
middelaldertradisjonen. Det ser ut til at Matthías Þórðarson har sine ord i behold nár det gjelder
stilbestemmelsen, ogsá nár de anvendes utelukkende om de vegetabilske elementer i utsmykningen. De
smá glimt av periodens stil som det islandske bokmaleri kan gi, tyder ellers pá at ornamentikken pá stolene
ikke var noe isolert fenomen, selv om den hadde sine rotter lenger tilbake. Den var sikkert ikke «forbau-
sende gammeldags» sammenlignet med mange andre kunstverker i landet fra samme tid. De danske
forskeres forundring er likevel fullt forstáelig nár man tar deres kontinentale bakgrunn i betraktning. Og
det vil sikkert herske enighet om at dekorasjonen virker merkelig frisk og ung — fri for det preg av dege-
nerasjon som en kunne ha ventet.
Vi vet om en stol til som sikkert har vært av lignende type som Grund-stolene. Men alt som er igjen
av den, er litt av skulderbrettet og den ovre del av en ryggstolpe (fig. 52). Stolpen ender i et dyrehode
vendt utad og pá skrá oppover. Hodet har en «rankekroll» i kjeften, og en mann sitter pá nakken av det
og holder i det ene oret, slik som pá den ene ryggstolpen pá Grund-stol A. Istedenfor et innskriftbánd
med opphoyde rosetter har dette skulderbrettet overst to runde glatte «snorer» med en rekke opphoyde
«klemmer» over. De tre bevarte felter nedenfor er omtrent kvadratiske. Det midtre er formet som en
gjennombrutt rosett, mens de to andre har figurer i relieff. Her ses en «sv0mmende» fiskog et fiskeaktig
dyr med menneskelignende hode og knute pá halen, videre et vesen med menneskehode med hette og
sterkt foldet kappe, bar dyrebakdel med to labber og hale med dusk (blad). Det har en viss likhet med
dyret pá Munkeþverá-planken, men virker mindre stivt, mer «gotisk». Et annet «blandingsvesen» har
hestehode og én synlig hestefot. Kroppen er fiskeaktig tilspisset bakover og ender i en rankestengel med
57 Harry Fett: En islandsk tegnebog fra middelalderen, 69 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 78.
pl. 2. 60 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 79a. Om dette vet vi at det
58 Kr. Eldjárn: Islenzk list frá fyrri öldum, fig. 47. sannsynligvis ble til pá Nord-Island. Op. cit., s. 27.