Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 40

40
lertid noen i den nevnte Stjórn AM. 226, fol. fra samme tidsrom. Her er palmettene brukt pá en máte som kan
sette fantasien litt i sving nár det gjelder Hof-plankenes opprinnelige utseende.44 Initialene, som virker
nesten som portaler omkring figurene, har pá den ene siden en palmett oppe og nede. Et tillop til det
samme kan vi finne i Nikulás saga, Cod. Holm. perg. 16, 4°, fra ca. 1400, hvor begge «portalplankene» pá
fol. 41a45 har en nedhengende palmett overst. Plankestykkene fra Hof er bare 127 og 126 cm hoye, sá
hvis de har vært deler av en portal, má de ha vært adskillig hoyere. Som vi har sett, tyder ogsá dekora-
sjonen pá at de har vært hoyere — men ellers gir ikke deres náværende utseende noen pekepinn om deres
funksjon. Tykkelsen er 4,5 cm. Flateyjarbók (1387-94) som har mange livlige firbente dyr, er ogsá rik
pá symmetriske palmettformede blad. Noen av dem viser enda storre likhet med Hof-palmettene enn
de omtalte i Stjórn AM. 226, fol., de har nemlig ogsá sirkelrunde hull ved basis av de enkelte blad — helt
tilsvarende borehullene pá de skárne palmetter.46 Til slutt kan nevnes at i JónsbókAM. 132, 4°, fra be-
gynnelsen av det 15. árhundre, ses i en initial en mann pá hesteryggen med en 5-bladet palmett i hánden47.
Om de to stolene fra Grund i Eyjafjörður foreligger soin tidligere nevnt48 en del litteratur. Særlig
grundig er de behandlet av Matthías Þórðarson i Árbók hins íslenzka fornleifafélags 1917. Senere har
Anders Bæksted (1942) gitt en utmerket oversikt over deres historie og utsmykning og over hele den
tidligere litteratur om dem. Her skal vi stort sett noye oss med á undersoke planteornamentikken pá
dem begge.
Islands siste katolske biskop, Jón Arason, satte livet inn i kampen for katolisismen. Han og hans to
sonner, lagmannen Ari Jónsson og presten Björn Jónsson, ble halshogd ved Skálholt 7. november 1550.
Motstanden mot protestantismen var dermed brutt pá Island.
Jón Arasons datter Þórunn var gift pá garden Grund i Eyjafjörður, og et takstbrev fra 1551 forteller
om forskjellige ting hun hadde skjenket til kirken pá Grund, deriblant «stolar iij nyer skorner». Det er
ingen tvil om at to av disse tre stolene nettopp er de to vi ná kjenner (fig. 64 og 65), mens man ikke vet
noe om den tredje. Runeinnskriften overst pá den ene av stolene forteller ikke bare at «hus/tru/þoru/nn:/
a:st/olen» (Hústrú Þórunn á stólinn), men sannsynligvis ogsá hvem treskjæreren var, idet det tilfoyes
«en/bene/dict/t:na/rfa» (en Benedikt Narfa [son gerði e. I.]).49
Stolene kom til Nationalmuseet i Kobenhavn (dengang Oldnordisk Museum) i 1843. Den eneavdem50
ble overdratt til Þjóðminjasafn íslands i 1930, mens den andre51 fremdeles er i Nationalmuseet.
Like fra ankomsten til Kobenhavn vakte stolene forskernes undring pá grunn av sitt romanske preg.
Man hadde vanskelig for á tro at de virkelig var blitt til sá sent som ca. 1550.52 Imidlertid er det neppe
noen grunn til á trekke dette i tvil, og disse sikkert daterbare gjenstander fra en tid som ellers har etterlatt
fá levninger, er av stor betydning for forstáelsen av stilutviklingen pá Island. Om stilen i utskjæringene
uttaler Matthías Þórðarson i den nevnte artikkel: «Hið útskorna myndaskraut er yfirleitt í rómönskum
stíl---------.» I stykket om Islands middelalderkunst i Nordisk kultur53 sier han: «Man mærker den
gotiske stils indflydelse, uden at den dog har vundet nogen afgjort sejr over den romanske,------------.»
Vi skal ná gjennomgá de vegetabilske ornamenter pá stolene og forsoke á fá fastslátt i hvilken utstrek-
ning denne karakteristikk har sin gyldighet for deres vedkommende.
Det er merkelig hvor forskjellige de to stolene er til tross for den rent snekkermessige likhet. Utsmyk-
44 Se særlig pl. 24, 25b, 27 og 2% i Corp. Cod. Isl. VII
45 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 38a.
46 Se Corp. Cod. Isl. VII, pl. 45.
47 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 73a.
48 Ovenfor s. 19.
49 Se Bæksted: Islands runeindskrifter, s. 161.
50 Nr. 7727, ná Þjms. nr. 10925.
51 Nr. 7726.
52 Bæksted, op. cit., s. 159.
63 XXVII, Kunst, s. 329.