Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 56
56
nye lære helt igjennom pá Island, og en av hans storste bragder var oversettelsen og utgivelsen av den
forste fullstendige islandske Bibel. For oss er det særskilt interessant at han ogsá var fortrolig med tre-
skjærerkunsten. Flere bevarte gjenstander tilskrives ham med rette eller urette, og man har trodd at han
har vært mester for en del av de tresnitt som pryder bibelutgaven. Den har 27 fortellende bilder, de fleste
med figurer, dessuten en kunstferdig titelbladsramme (brukt tre steder) og en rekke ornamentalt utstyrte
initialer og vignetter. Et av bildene (apostelen Paulus sittende ved et bord) har et monogram som visstnok
er biskopens forbokstaver. Halldór Hermannsson har slátt fast at de alle er av tysk opprinnelse og at de
ligner noe pá tilsvarende illustrasjoner i den danske Bibel fra 1550. Han mener at biskop Guðbrandur
godt kan ha laget en del av tresnittene, men at de altsá ikke er originalarbeider av ham. Han finner det
mer sannsynlig at de dekorative initialer kan være hans selvstendige verk, men tilfoyer at ogsá disse
delvis er etterligninger av initialer i den danske bibelutgaven.13 Chr. Westergárd-Nielsen har pá en over-
bevisende máte godtgjort at alle de nevnte 27 illustrasjoner er av tysk herkomst. For de flestes ved-
kommende har han til og med kunnet pávise tidligere bruk i Tyskland av de selvsamme klisjéer.14 Dette
behover imidlertid ikke á utelukke at biskopen kan ha vært en dyktig hándverker, som tradisjonen vil ha
det til, og at han kan ha ytt visse bidrag til utsmykningen av den forste islandske Bibel. Initialene, som
Westergárd-Nielsen har beskjeftiget seg mindre med, er av flere forskjellige typer. Vi finner bánd-
entrelacs i de fleste av de storste initialer som innleder mange av bokene, mens de mindre initialer som stár i
begynnelsen av hvert kapitel, er helt uten bándfletninger. Entrelacene er temmelig ioynefallende i de
store gotiske initialene, som i virkeligheten bare bestár av disse + planteforrner. I vignettene (to forskjel-
lige, brukt adskillige ganger som avslutning pá de enkelte boker) er bánd brukt alene, uten planteele-
menter. Mens de tette entrelacs i bokstavene gár over i et ápnere monster av planteformer, gár de her
over i store bándlokker. Disse former har pá islandsk fátt navnet «bókahnútar». En sammenligning med
Christian III.’s Bibel (1550) viser at det der er storre variasjon i de gotiske initialer. Det kan se ut til
at man i den islandske Bibel har valgt ut typer med flest mulig planteelementer og entrelacs. «Bókahnútar»
ser ikke ut til á forekomme i den danske utgaven, men de kjennes fra tyske bibelutgaver.15 Mens plante-
formene i de nevnte gotiske initialer, báde i de store med entrelacs og i de mindre, er av en helt «uislandsk»
type (bl. a. tynne stengler bestáende av én enkelt linje som ender i ett «s-svunget» blad), finnes det i
«Guðbrandsbiblía» ogsá en del initialer med en helt annen planteornamentikk, som det ikke er noe til-
svarende til i Christian III.’s Bibel. Dette er ikke gotiske bokstaver dannet av planteelementer og bánd,
men latinske bokstaver omgitt av planteornamentikk. Det er fire forskjellige bokstaver, I, O, A og P,
men hver av dem er brukt flere ganger. I-en (fig. 74), sorn innleder 1. Mosebok og Jobs bok, er flankert
av to planteranker i «islandsk stil»,16 riktignok noe farget av renessansen. Rankene er plassert symmetrisk
mot hverandre. Her finnes et par renessanseblomster og -skjedeblad, og nederst pá hver side ender en
gren i et geite- eller bukkehode som kunne ha gátt naturlig inn i en renessanse-grotesk. Men ellers er dis-
se vekster sá islandske som man bare kan onske, og fortsetter tradisjonen fra hándskriftenes initialer. De
storre grener ruller seg sammen i spiraler, mens de mindre snor og kroller seg om dem. Tallrike smá blad,
de fleste treflikete med en bred rundet midtflik og to smalere og spissere sidefliker, bidrar til á gjore monst-
ret innfiltret og uoversiktlig. Mange steder ligger et mindre trefliket blad oppá et storre. O-en, som bl. a.
innleder 3. Mosebok, har de samme planteelementer i et litt ápnere monster, helt symmetrisk. A-en og
P-en derimot er omgitt av planteornamentikk helt og holdent i renessansestil, med store renessanse-
13 Islandica IX, s. 28—35. 15 Eks.: A. Schramm: Die Illustration der Lutherbibel,
14 Bibl. Arn. XVI, s. 368-373. Tafel 1.
16 Jfr. ovenfor s. 50-51.