Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 83

83
Toppstykket har et symmetrisk motiv med en hjerteformet grotesk maske pá midten. Et par plante-
stengler skyter opp fra denne, ruller seg spiralmessig sammen overst og har et par tungeformede blad. En
stengel gár ogsá nedover fra hver av maskens sider. Her ender grenene i spisse svungne blad. Pá hver
side av masken ses forovrig en firbent kentaurlignende skapning, men med lovekropp, vendt inn mot
midten. Hver av dem holder to sverd, ett i hver av de framstrakte hender. (Stykket er noe defekt, sá hodene
mangler pá begge fabeldyrene.) Dyrekroppene, masken og en del av bladene er prydet med «neglesnitt».
De forholdsvis smale sidefelter har hver sin bolgeranke, som báde overst og nederst ender i en stor klokke-
lignende blomst. (Den nederste skal kanskje oppfattes som en bladkrans.) I hver bolge skyter
det ut et par smá grener, som ender i runde utvekster av lignende type som et par av de tunge-
formede blad pá toppstykket. Neglesnittlignende innskjæringer gjor at de nesten virker som blad
sammensatt av rundede fliker lagt oppá hverandre. Langs hovedstengelen vokser forovrig mange smá
bladtunger, «uthult» med karvesnitt sá de nærmest ser ut som lokker. Doren har fem ornamentfelter, tre
rektangulære og to sirkelrunde. I det overste og nederste rektangulære felt er symmetriske plantemotiver
av omtrent de samme elementer som rankene. Midtfeltet har en meanderlignende bord av flate bánd, og
de to runde felter har hver en plante som ser ut som et tre med loddrett stamme og grener symmetrisk
ut til hver side nederst og i toppen. Bladene er til dels av samme type som rankenes, til dels som dem pá
de nederste grenene pá toppstykket. To dyr som ser ut som to smá hundehvalper med halsbánd, men
kanskje skal være lover, stár pá to ben symmetrisk mot hverandre pá hver side av trestammen i det overste
av de runde feltene, mens et litt storre firbent dyr med en nebblignende snute synes á hoppe eller springe
bak stammen i det nedre runde felt.
Da vi sá pá gruppen av daterte skap samlet, fant vi at enkelte motiver gjerne gikk igjen (ovenfor, s. 61).
Vi skal foreta en liten sammenligning mellom alle de skap (daterte og udaterte) som vi hittil har sett pá,
og forst betrakte toppstykkene isolert. Stykket fra 1638 (fig. 68), som sannsynligvis har dannet bekroningen
pá et skap, har, som vi sá, et avdelt vápenskjoldlignende felt pá midten med monogram og árstall, og pá
begge sider, stort sett symmetrisk, rankeornamentikk med figurer. Det neste, skapet fra 1653 (fig. 79),
har likeledes et avdelt felt pá midten av toppstykket, her uten bokstaver og tall, men med en maske med
krone. Pá hver side av dette planteelementer og et firbent dyr (sannsynligvis lover), helt symmetrisk. Pá
et skap med árstallet 1672 (fig. 83) finner vi et vápenskjold pá midten, igjen de antitetiske lover og symme-
trisk rankeornamentikk, og det samme gjentar seg pá skapet fra 1673 (fig. 82), som sannsynligvis er et
arbeid av den samme skjærer (jfr. ovenfor s. 76). Motivene er i hovedtrekk de samme ogsá pá skapet
fra 1674 (fig. 85). Men den skjæreren som vi antok mátte være fra Nordlandet, og som vi har tilskrevet tre
skap, bl. a. ett med árstallet 1684 (fig. 95), har ikke holdt seg til dette skjema. Hans daterte skap har pá
toppstykket en innskrift pá fem linjer i höfðaletur med rankeornamentikk langs kantene. Skap nr. 3350
(fig. 140) har en maske eller et hode overst pá midten. Stengelspiralene pá hver side av dette er omtrent
like, ellers er stykket oppfylt av en usymmetrisk planteornamentikk. Pá nr. 1834 (fig. 141) er ordningen
derimot helt symmetrisk, med et englehode med utspilte vinger pá midten og rankeornamentikk pá hver
side. Nár vi sá kommer til váre fem skap fra Eyjafjörður (fig. 131-135), finner vi alle steder en symmetrisk
ordning, med IHS-monogram pá midten og planteornamentikk pá begge sider. Bare ett sted krones mono-
grammet av et lite englehode med vinger (fig. 132), og bare pá ett skap er monogrammet i et tydelig
adskilt felt, nemlig pá det skapet vi trodde kunne være utfort av en annen enn de fire andre (fig. 135).
Pá det skapet som pá flere máter stár disse fem nær, og bærer árstallet 1672 (fig. 143), sá vi derimot et
tydelig avgrenset, vápenskjoldlignende felt pá midten og symmetrisk rankeornamentikk til hver side.
Nár det gjelder sidefjolenes utsmykning, synes skikken med den regulære bolgeranke á ha vært svært