Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 130

130
smá stilker med opprulling i tuppen. Storst likhet er det mellom dorens og sidefjolenes ranker pá det
udaterte skap og dem i de tilsvarende felter pá skapet fra 1840.
Yi finner den samme variasjon i rankebolgenes bladverk og de samme stengler med innskáren midt-
linje, og bladene folger rankenes bevegelse. Pá hver av sidefjolene pá det udaterte skapet er avdelt et smalt
indre felt. I ett av disse er en ranke med slakke bolger, men forovrig utstyrt pá lignende máte som de ovrige
rankene. Det andre smale felt har en ranke med færre bladfliker, men med en stor volutt i hver bolge.
Dorens to horisontale ramtrær er fylt av runer i relieff med to parallelle bánd tredd igjennom. (0verst
stár «healmar», nederst «adam okh eua».) I dorens fylling ser vi foruten Adam og Eva ormen som snor seg
om stammen pá livets tre. Treet er fantasifullt og virker meget frodig med sin entrelac, sine blomster og
frukter og tallrike blad. Kr. Eldjárn, som har vidd Bólu-Hjálmars treskurd særskilt interesse, har kunnet
fastslá at han var mest produktiv som skjærer mellom 1820 og 1840. Etter denne tid finnes bare spar-
somme vitnesbyrd om at han dyrket kunsten. Det mest sannsynlige er derfor at det ikke ligger særlig lang
tid mellom det udaterte skapet og det fra 1840.
Til de to skap slutter seg foruten sengefjolene fra 1835 og 1838, noen skrin i privateie, som har en lig-
nende planteornamentikk i relieff.28 Men Hjálmar skal ogsá ha vært opphavsmannen til en gruppe gjen-
stander med en helt annen og meget enklere skurd. Den omfatter særlig skrin. Disse er bevart i meget
stort antall, og man skulle tro at en slik masseproduksjon av skrin mátte skaffe ham inntekter.29 Alle flater
pá disse gjenstander er gjerne delt i tre. I overste og nederste felt er en innskriftlinje (höfðaletur), mens
midtfeltet har en stilisert planteornamentikk dannet av innskárne linjer og snitt (fig. 380). Man kan tale
om en bred uregelmessig siksakbord av bladfliker som ender i opprullinger overst og nederst i feltet og er
prydet med forskjellig snittverk. Det er en egenartet ornamentikk, men meget fordringslos sammenlignet
med dekorasjonen pá de to skap og de andre nevnte ting med lignende utskjæringer.
Det finnes noen gjenstander med en skurd som stár den forseggjorte del av Hjálmars verk meget nær.
Jeg kjenner tre sengefjoler, med árstallene 1854, 1856 og 1858, dertil en «Þilkista» (veggskrin) fra 1864
(fig. 377, 379, 381, 383). Ved forste oyekast kunne man godt ta dem for arbeider av Hjálmar. Her er steng-
ler med innskáren midtlinje, svungne lansettformede bladfliker med det samme innsnitt langs midte'n som
i mange av Hjálmars bladfliker, og noen store blomster som minner meget om rosetten eller stjernen midt
pá toppstykket pá det udaterte skapet. Dessuten finner vi igjen smágrenene som ender i opprullinger.
Men her er ogsá enkelte trekk som vi ikke kjenner fra Hjálmars arbeider, f. eks. noen opprette stengler
med symmetrisk ordnede bladfliker som gradvis vider seg ut og er bredest i tuppen, videre noen smá border
av tunger med «neglesnitt» i. I likhet med Hjálmar má skjæreren ha virket pá Nordlandet. Om ett av
stykkene, sengefjola fra 1854, ná i Minjasafnið, Akureyri, opplyses at den skal være utskáret av en Jón
Björnsson pá Kóngsstaðir i Svarfaðardalur (Eyf.). Hvis dette medforer riktighet, skulle vi dermed kjenne
navnet pá en skjærer som skar i en stil meget beslektet med Bólu-Hjálmars, og som ogsá har vært en god
representant for treskjærerne i det 19. árhundre.30 Utskjæringene pá toppstykket til et skap med árstallet
1827 (i Minjasafnið, Akureyri, fig. 385) skyldes trolig en tredje skjærer, men har sá vidt mange likhets-
punkter med den skurden som kan være av Jón Björnsson, at vi fár inntrykk av en hel nordlandsk «skole».
28 Denne og etterfolgende opplysninger fra et utrykt
manuskript av Kr. Eldjárn om Bólu-Hjálmars treskjærer-
arbeider.
29 I Brynjúlfur Jónssons Bólu-Hjálmarssaga (Eyrarbakki
1911) fortelles ogsá (s. 49) at Hjálmar solgte utskárne ting
med god fortjeneste. Kr. Eldjárn mener á ha funnet
tilstrekkelig likhet mellom bokstavformene i innskriftene
i de to typer av arbeider som skal skyldes Hjálmar, til á kunne
godtgjore at ogsá den enklere skurd virkelig stammer fra
hans hánd.
30 En prjónastokkur, nr. 70 i Minjasafnið, Akureyri, kan
kanskje ogsá skyldes ham.