Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 127

127
Grovt forenklet kan det 19. árhundres ranker deles inn i tradisjonelle og naturalistiske, og de tradisjo-
nelle er i overveldende flertall. Riktignok er ogsá de ranker som preges av en uvant naturalisme, til en viss
grad tradisjonsbundne. De folger iallfall bolgeskjemaet. Blant de «tradisjonelle» ranker har vi sett en del
«udisiplinerte», som i hoy grad synes á sette seg ut over all tradisjon báde nár det gjelder stenglenes lop og
storrelsesforholdene, men de enkelte plantedetaljer er her gjerne de velkjente gamle.
I forste fjerdedel av árhundret sá vi helt romansk pregede ranker, og visse romanske trekk har vi ogsá
senere stott pá. Sá sent som i 1864 motte vi ranker med grener som skjot ut fra spiralen inni bolgen og
krysset hovedstengelen pá en typisk romansk máte. Enkelte ranker minnet oss mest om en av renessansens
arter24, mens andre har bevart trekk fra bruskbarokkens rankedannelser. Voluttene er riktignok ikke alltid
virkelige volutter lenger. Ofte er de bare blitt til en rund fortykkelse i enden av en stilk. Rokokkoen ser ut
til á være helt forsvunnet — «overvunnet» av andre stilarter, slik Harry Fett uttrykte det om gotikken i
hándskriftilluminasjonene. Som en kunne vente nár det gjelder folkelig treskurd, er det ikke meget á
spore av de stilretninger som fulgte etter rokokkoen. I hoyden kan man tale om enkelte detaljer som kan
tyde pá at klassisistiske motiver har vært kjent av en og annen skjærer, som f. eks. vasen pá sengefjola fra
1857 (fig. 343), som kanskje kan sies á ha et visst empire-preg.25 Men det er vanskelig á pástá det samme om
planteformer.
Nár det gjelder de naturalistiske ranker, synes de eldre av dem á bygge pá tidligere tillop. Det ser f. eks.
ut til at det gár en linje til rankene med de 7-flikete bladdusker (ovenfor s. 122) fra dem pá en over hundre
ár eldre sengefjol, fig. 155 (s. 93). En naturalisme som den pá den omtalte prjónastokkur fra 1847
(fig. 338) virker heller ikke som noe helt nytt og uvant, selv om den er forholdsvis sjelden. Ranken kan
sammenlignes med dem pá et skrin fra 1758 (fig. 173) og en prjónastokkur fra 1781 (fig. 191).
De yngre naturalistiske ranker — de daterte skyldes forst og fremst Guðmundur Viborg — represen-
terer derimot noe nytt, en naturalisme som var drevet meget lenger. Den synes á falle i trád med den som
kom i skuddet i Europa fra midten av árhundret og som nettopp sokte á etterligne levende planteformer —
i den grad at det kunne gá ut over ornamentikkens lover.21’ Noen detaljlikhet mellom de islandske natur-
alistiske ranker og de motiver man i andre lands dekorasjonskunst opptok fra naturens egne frambringel-
ser, ser ikke ut til á kunne pávises i dag. Pá den annen side synes de islandske ikke á være naturtro i den
forstand at de etterligner hjemlige islandske plantearter.
En gjennomgáelse av de gjenstandene fra det 19. árhundre som har andre plantemotiver enn ranker,
forteller oss lite nytt. Disse motivene bestár for det meste av samme slags stengler, blad og blomster som
rankenes og er oftest symmetriske. Enkelte av dem er likevel sá vidt originale at det kan være umaken verdt
á se litt nærmere pá dem, og noen kan fortelle om skjærere som vi har flere enn ett arbeid etter.
Stolen fra 1821 (fig. 359) har pá det brede gjennombrutte stykke midt i ryggen og pá skulderbrettet
symmetriske motiver, hovedsakelig dannet av plantestengler. Det gjennombrutte ornament bestár av en
stor ring prydet med en bord av smá innskárne skrástreker, og ellers av rikelig med smá stengler med
opprullet tupp. Inni ringen krysser de hverandre, over og under den er de bare lagt inntil hverandre.
Under den dannes et hjerte med spissen opp, og pá hver side er to spiraler som liksom ruller mot det som
bolger. Over ringen er et hjerte med spissen ned. Noe er blitt borte inni det, muligens et mindre hjerte.
24 Se ovenfor s. 120, videre s. 91, note 12. sengefjol, Þjms. 3228 fra 1771, og noen pá et skap, fig. 284,
25 Jfr. Nygárd-Nilssen: Norsk jernskulptur II, s. 211, tilskrevet Hallgrímur Jónsson, som ligner mest pá denne.
nederst til hoyre. Av de vaser som ble nevnt under omtalen 26 Se Hamlin [2], s. 442-443. (Jfr. Stephan Tschudi
av treskurden i foregáende árhundre, er det vel den pá en Madsen: Sources of Art Nouveau, s. 164.)