Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 41

41
ningen av de enkelte ledd er lagt helt forskjellig an, og likevel, ved sammenligning av detaljene blir en
overbevist om at den samme treskjærer har vært mester for begge stolene. Men han har rádd over et
stort repertoar og har vært utrolig flink til á variere bruken av de enkelte motiver. Den viktigste plante-
form er ogsá her ranken. Men den er forholdsvis oversiktlig, uten særlig tendens til overskjæringer og
sammenslyngninger. For sá vidt stár den den mer «klassiske» av de romanske ranker nærmest.54 Men
den setter seg flere steder ut over det regelmessige bolgeskjemaet. Forholdsvis enkel og regelmessig er
den pá den ene ryggstolpen og pá den ene halvpart av ryggbrettet pá nr. 7726 (fig. 65), videre pá den ene
framstolpen, en halvpart av ryggbrettet og en halvpart av skulderbrettet pá nr. 10925. (Etter Bæksteds
eksempel skal vi i det folgende kalle denne stol for A, og nr. 7726 for B.) Men her er en sterk tendens til
smáopprullinger, og her er blad og blomster med forskjellig snittpryd og av sá varierende form at det
er vanskelig á tro at akantusen her kan være det eneste utgangspunkt. Andre steder har rankestenglene
et helt uregelmessig lop eller avbrytes av bándentrelac (det loddrette midtstykke pá framsiden, og den
ene halvpart av skulderbrettet pá A, den ene framstolpe pá B). Et par steder gár hovedstengelen riktignok
i regelmessig bolgegang, men sidegrenene er tildels erstattet med palmetter eller snarere smá planter med
rett midtstamme som stár perpendikulært pá midten av hver «stengelbolge» og sender grener og bladverk
symmetrisk ut til hver side (det ene av feltene pá ovre ramtre pá framsiden pá B, den ene ryggstolpe pá A).
Dette gir ranken et helt annet preg enn det vanlige.55 Lignende typer kjennes likevel fra romansk tid.56
Endelig har vi dobbeltranken hvor hovedstenglene krysser hverandre slik at det tramkommer spissovale
felter, for det meste fylt av mer eller mindre palmettlignende vekster — nærmest som en kombinasjon
av dobbeltranke og omskrevne palmetter (ene halvpart av ryggbrettet, A, ene framstolpe og en del av
ryggbrettet, B). En variant av dette monster har vi i ett av feltene pá ovre ramtre pá framsiden pá B.
Her krysser ikke rankestenglene hverandre, men er bundet sammen av tverrbánd. Langs feltenes kanter
dannes alle steder utfylling av flerflikete blad.
Ogsá bortsett fra de mer fullstendige ranker er det en god del planteelementer pá stolene. Vi finner
stengler og blad, delvis slynget i hverandre, til utfylling mellom medaljongene pá skulderbrettet pá B og
pá ovre og nedre ramtre pá framsiden av A, videre som bakgrunn for den hornblásende mann og dragen
midt pá ryggbrettet pá B. Rankestubber stikker ogsá ut av kjeften pá et par av dyrehodene pá stolpene
(den ene ryggstolpe pá A, en av framstolpene pá B). Et tredje dyrehode (pá den andre ryggstolpen pá A)
gaper over en fin omskreven palmett, hvis stengel har hjerteform, mens mannen som sitter pá dyrehodet
pá den nettopp nevnte framstolpe pá B, holder fast i en planteranke som ogsá slynger seg bak hans rvgg.
Den midtre ring pá framsidens fylling pá B har en stor A dannet av plante- og dyreelementer i forening.
Enkelte steder dannes monster av bare blad (eller blomster). Her kan nevnes de «taksteinlagte» blad pá en
av framstolpene pá A, en stor rosett midt pá sammes skulderbrett og de elleve smá rosetter overst pá dette
(den tolvte utsparte firkant har isteden en liten «rankekroll»), videre de to rosettlignende bladmonstre i
ringer pá framsidens fylling pá B og de smá bladtunger pá ryggspilene pá samme. Enda er ikke nevnt
«bukettene» (holdt sammen av flettede «bándringer» o. 1.) av forskjellige vekster hvorav noen minner om
korn med aks (begge ryggstolpene pá B, alle ryggspilene pá A).
Overalt legger vi merke til den store variasjon i planteformene. Sammen med forkjærligheten for det
fine og smámonstrete kan en nok si at dette peker bort fra det typisk romanske og mer i retning av gotisk
stil. Som vi har sett, er det likevel mange romanske trekk tilbake, og der hvor planteornamentikken er
64 Om de forskjellige romanske ranketyper se Hauglid: det 17. árhundre fra bispesetet pá Hólar. (Kr. Eldjárn:
Akantus I, s. 48-51. íslenzk list frá fyrri öldum, fig. 50.)
65 En lignende ranke danner bord pá et brodert teppe fra 56 Baltrusaitis, op. cit., fig. 141, 158.