Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 74

74
sjon av tidsmessige planteformer (ranker med bruskbukler) og rankeformer av romansk type, men alle
utskjæringer er i det samme flate relieff.
For á komme tilbake til bruksgjenstander kan det tenkes at de underlige bolgende bokstaver i IHS-
monogrammet pá en sengefjol fra 1678'2 kan være et forsok i retning av bruskverk. Sá langt som den sir-
lige skurd pá mangletreet fra 1681 (ovenfor s. 66, fig. 92) fjerner seg fra en barokk oppfatning, kan det
likevel være sporsmál om det er bruskbukler som ligger til grunn for «skumskavlbordene» pá hver side av
den gjennombrutte ranken. Et udatert skrin i Þjóðminjasafn íslands har innskáren planteornamentikk
med blad bestáende av to eller tre runde fliker — muligens inspirert av Guðmunds karakteristiske blad-
former.73 Det barokke innslag i árhundrets planteornamentikk er pátakelig nok, selv om de islandske
utovere innenfor barokkstilen neppe har vært særlig tallrike.
De ovrige skjærere som stiger noenlunde klart fram for oss pá grunnlag av sine verker, representerer
stort sett de hjemlige tradisjoner. En av disse brukte mange innskrifter og geometriske border, mens han
for det meste gav planteornamentikken en noksá beskjeden plass. Det er smá rankestubber eller bare
noen treflikete blad, rosetter og palmetter, alltid med karveskurd. Hans planteformer er «uthulte» ved
hjelp av karvesnitt av samme form. Vi kunne godt kalle ham «karveskurdmesteren». Det er forst og fremst
i sine planteelementer han bruker karvesnitt, mindre i de geometriske monstre. Planteformene har for-
resten fátt en temmelig stilisert og geometrisk form de ogsá, men liver likevel opp blant de ovrige motiver.
Hans daterte arbeider faller i siste tredjedel av árhundret. Det tidligste blant váre daterte ting er en noe
skadet sengefjol med árstallet 1670 og utskjæringer pá begge sider.74 Det er forst og fremst innskrifter,
med latinske bokstaver og höfðaletur, som til sammen utgjor et religiost dikt i gammeldags versemál.
Planteformene er i forste rekke treflikete blad og stiliserte stengler. De danner utfylling omkring de runde
ringer eller medaljonger, som er plassert i rektangulære felter. I en av ringene er et gjennombrutt kors, i
en annen en gjennombrutt stjerne eller rosett. Disse former er ogsá noe plantelignende. To og to tre-
flikete blad pá stilk, stilt symmetrisk sammen, fyller ogsá ut over og under ordet [IjESUS inni midterste
ring. Litt mindre geometriske virker de vegetabilske motiver pá en lár fra 1671 (fig. 125, 126). Arstallet
stár her pá lokkets fremre gavlfelt og er helt omsluttet av planteformer. 6-tallet ser til og med ut til á
utgjore en av flikene i et blad. Grenene har et merkelig kantet lop. De har flere blad, det storste og tyde-
ligste ytterst pá hver side. Dette kan oppfattes som fire- eller femfliket. Den ytterste flik er nemlig delt i
to ved to triangulære karvesnitt. Fliken innenfor er forlenget til en stilk med et helt lite trefliket blad —
et trekk vi kjenner fra romansk planteornamentikk. I den islandske treskurd motte vi det forste gang pá
Laufás- og Mælifell-stykkene (ovenfor s. 34), og vi har stott pá det gjentatte ganger senere. En lig-
nende kantet rankeornamentikk finner vi pá lokkets bakre gavl, og den fyller ogsá hele baksiden pá selve
láren. Mens stenglene i gavlene er meget smale med innskáren midtlinje, er de her ca. 1 cm. brede oghar
indre konturlinjer langs begge kanter. Bladene er av samme type som i gavlene, men i midten er en stor
ruteskravert kolbe med en bladflik pá hver side. Relieffet er neppe noe sted hoyere enn \ cm. Lokkets
midtkam har derimot en gjennombrutt ranke, som gár i helt regelmessige bolger, hver fylt av et trefliket
blad. Et par brede «sideáser» har lignende ranker i lavt relieff. Her virker bladene mangeflikete, fordi de
brede fliker er oppdelt ved snitt. Vi moter ogsá «den forlengede flik» enda engang. Láren er ellers hoved-
sakelig prydet med bándentrelacs og en innskrift i höfðaletur (eierinnens navn).
72 DNM, O. 481. Avbildet i fslenzkur tréskurður III bindelse med biskop Guðbrandur, se nedenfor, særskilt s.
[1], s. 90. 82-83 og 84.
73 Om planteformene pá skapet som er blitt satt i for- 74 Fig. 52 i íslenzkur tréskurður II.