Fróðskaparrit - 01.01.1977, Blaðsíða 99

Navnagávan á føroyskum miðum
107
ýtunum málsliga á blaS. Tær fáu miSabøkurnar, sum kortini
vórSu gjørdar í hesi tíS, bera eySvita týSiligan dám av undir-
vísingarstøSuni, og uppskrivararnir hava tí annaShvørt nýtt
eina sjálvgjørda føroyska rættskriving ella beinleiSis eitt før-
oyskt-danskt blandingsmál. Hin sjálvgjørda rættskrivingin
hevur kortini málfrøSiliga ikki lítiS virSi her, viS taS at hon
byggir — um enn á ófullkomnan hátt — á bygdarmáliS hjá
uppskrivaranum og ikki sum rættskrivingarnar hjá Svabo og
Hammershaimb á ein samføroyskan málnorm.
1 okkara øld hava fleiri menn ikki bara savnaS, men eisini
giviS út á prent miSasøvn úr ymsum pørtum av Føroyum, men
ikki í øllum eru ýtini nevnd, og tey hóska tí ikki so væl til
navnagransking. Vit skulu kortini nevna trý søvn, har bæSi
nøvnini á miSum og ýtum eru tikin viS, og eru tey úr FroSbø,
Klaksvík og Sandavági eftir Páll J. Nolsøe, Robert Joensen og
Ludvig Petersen.8
Tá iS eg sjálvur fór at savna nøvn á miSum og ýtum í 1952,
var støSan tann, at bara ein reiSiliga lítil partur av hesum
staSanøvnunum í Føroyum var uppskrivaSur. Eg byrjaSi savn-
ingina í heimoyggj mínari, t. e. SuSuroy, og otaSi meg so líS-
andi norSureftir oyggj úr oyggj, til eg aftaná sløk 10 ár hevSi
fingiS tilfar at kalla úr hvørjari einastu bygd í Føroyum. 1
hesum tíSarskeiSi varS spurningurin um víSkan av tí føroyska
sjómarkinum reistur, og taS er ikki yvir at dylja, at savningar-
arbeiSiS fekk av hesi orsøk góSa móttøku bæSi frá teimum
føroysku myndugleikunum og frá miSamonnunum, sum eg
leitaSi til. Saman viS orsøkum, sum eg áSur havi nevnt, kom
savningararbeiSi mítt tí í tøkum tíma.
Sum tvær aSalreglur fyri savningararbeiSi mínum hevSi eg:
(1) Eg royndi at spyrja teir frægastu heimildarmenninar í
hvørjari bygd, og máttu teir vera útróSrarmenn og helst
miSamenn.
(2) Har taS bar til, royndi eg altíS at spyrja fleiri heimildar-
menn í hvørjari bygd, so eg kundi meta samsvar og frá-
vik í upplýsingum teirra.