Fróðskaparrit - 01.01.1977, Blaðsíða 100

108
Navnagávan á føroyskum miðum
Fyri at spurningar mínir skuldu liggja greiðir, og fyri at eg
kundi fáa flest møguligar upplýsingar um hvørt mið, gjørdi
eg ein spurnalista til nýtslu fyri samtalurnar við heimildar-
menninar.9
Eg fari nú undir sjálvt høvuSsevniS, sum er navnagávan á
føroyskum miSum, og byggi her á navnatilfar fyrst og fremst
úr egnum søvnum. Henda partin havi eg aftur býtt sundur í
tríggjar navnagávutættir.
I.
EvniS í fyrsta navnagávutátti eru slík miSanøvn, har
bøvuðsorðið greiSir á ein ella annan hátt frá viðurskiftunum á
sjálvum fiskiplássinum.10
Hesin táttur er navnafrøSiliga lítiS fjølbroyttur, men er
samstundis tann partur av miSanøvnum, sum staSanavna-
granskingin hevur kannaS mest. Nevnast kann soleiSis at tann
norski staSanavnagranskarin Per Hovda hevur skrivaS dokt-
araritgerS sína Norske fiskemed um slík høvuSsorS í norskum
miSanøvnum. Verk hansara er tí ein høvuSsstuSul, tá iS ein
skal granska henda navnagávutáttin í føroyskum miSa-
nøvnum.11
HøvuSsorSini av hesum slagi í føroyskum miSanøvnum
kunnu skipast t. d. í tveir flokkar:
(1) NavnorS sum hava fiskipláss — t. e. fiskimiS og/ella
fiskileiS — sum høvuSsmerking.
(2) NavnorS sum hava fiskipláss — t. e. fiskimiS og/ella
fiskileiS — sum hjámerking og/ella geva eina staðlýsing
av fiskiplássinum t. d. viSvíkjandi botni, vídd, dýpi,
legu, streymi ella farleiS.
Til fyrra flokkin kunnu vit eftir høvuSsmerkingini í dag
telja orS sum mið n., strát n., plinkur m. ella plinki m., pass n.,
repp n., leið f., oyða f. og — skemtandi nýtt — banki m.12
Onnur høvuSsorS, sum eisini tykjast at hoyra til henda flokkin,