Fróðskaparrit - 01.01.1977, Blaðsíða 107

Navnagávan á føroyskum miðum
115
ViS taS at eitt ýti ger seg viS, at tvey støS á landi — annaS
nærri og annaS fjarri fiskiplássinum — sýnast móti hvørjum
øSrum, hevur taS áhug at vita hvørt teirra, sum verSur tikiS
upp í navniS á miSum, sum eru kallaS upp eftir ýtunum. Tann
vanligi føroyski siSurin tykist at vera, at miSiS fær navn eftir
tí fjarara staSnum, sum vit kunnu kalla bakýtið (bakmerkiS),
og ikki eftir staSnum, sum er nærri miSinum. Hetta seinna
kunnu vit kalla framýtið (frammerkiS).
Vit hava kortini nøkur fá dømi um, at bakýtið og framýtið
í sama ýti eru nevnd saman í miSanavninum. Eitt slíkt dømi
er Borgin upp í Líratúgvu (Hvalbø). Hetta miSiS, sum er meira
at líkna viS ein plink, kann leggjast bara viS hesum eina ýt-
inum, so vanlig krossýting (krosspeiling) er ikki altíS neySug,
tá iS ein skal leggja eitt miS.
(2) MiSanøvn sum hava fingiS navn eftir tveimum (báðum)
ýtum. Henda navnagávan er sera vanlig í føroyskum miSa-
nøvnum, og eru taS helst bæSi bakýtini, sum eru tikin upp í
miSanavniS. Sum dømi um slíka navnagerS kunnu vit taka:
Ánaniasarklettur og Nøvan (Hvalbø), Bunan og Moyggjar-
túgva (Porkeri) og Eggin og Borgin (Fámjin). Svabo hevur
bara eitt dømi av hesum slagi, t. e. Ennini og Áin.19 Hesa
navnatýpuna havi eg ikki funniS dømi um í grannalondum
okkara.
Sum eina undirtýpu av (2) hava vit nøkur miSanøvn, sum
hava fingiS navn av tveimum bakýtum og einum framýti. Eg
skal nevna trý dømi um hetta úr SuSuroynni: Bergið um
Eyggin og Túgvan (Sunnbø), Grávan um Saðilin og Múla-
grunsskortur (Fámjin) og Nevið og Vølurin við Skorina (Sand-
vík).
(3) MiSanøvn sum hava fingiS navn eftir trimum ýtum, t. e.
3 bakýtum. Einasta dømi um slíka navnagávu havi eg í einum
miSanavni í Fámjin: Klettin, Eggin og Gjógvin, t. e. Kletturin
og Eggin og Gjógvin.
(4) MiSanøvn sum hava fingiS navn av ýtunum annað-
hvørt sum keipunøvn ella sum noanøvn. Vit skulu nevna tvey
dømi um slík keipunøvn úr Mykinesi. AnnaS er Klettur upp í