Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1857, Qupperneq 57

Skírnir - 01.01.1857, Qupperneq 57
Þjoðverjalnnd. FRÉTTIR. 59 spilahúsinii og banna alla spilamennskuna; hann gjörbi sem honurn var skipaö og lét læsa húsinu. Spilamennirnir undu þessu illa og klögu&u, en fengu enga leiferéttíngu síns máls; varö þá Roehow til þess ab særa lögreglumeistarann í orbum og skaprauna honum í öllu. Ut úr þessu skoraði Hinckeldey á hann til einvígis, og lauk því svo, aö Hinckeldey féll fyrir Rochow. þessi vibburbur þótti furbu gegna, og veit enginn mefe vissu, hvernig þab kom til, aö lögreglumeistarinn, sem var háaldrafcur mafeur, skyldi eigi standa af sér skapraunarorb Rochows; einkum er þetta undarlegt vegna þess, aö einvígi eru forboöin a& lögum, Hincheldey mátti og vera þafe fullkunnugt, ab Rochow mótstöfeumabur hans var hermaöur, og voru því engar líkur til ab hann mundi bera sigur af þeim fundi. Frá málum Prússa og Svissa skal síbar sagt, og um vibureign þeirra vib Dani er ábur getib; Prússar hafa og tekib þátt í umræb- um um fribarskilmálana, er gjörbir voru í París í sumar. Önnur vibskipti hafa þeir eigi haft vib abrar þjóbir, nema ef telja skal, ab Abalbert, bræbrúngur Prússa konúngs, gerbi for sína í sumar til Suburálfunnar á fund Mára; höfbu þeir nú fyrir nokkrum árum síban rænt prússneskt kaupfar, en engu bætt skabann. Abalbert kom jjar skipi sínu, og gekk á land vib nokkra menn; gjörbu þá Márar absúg ab honum og skutu á menn hans, lét hann þar nokkra menn, varb sjálfur sár og snéri aptur vib illan leik, og hefir þetta engin frægbarfór talin verib. þess er getib í Skírni þeim í fyrra, ab Austurríki gjörbi samn- ing vib páfa um katólska trú þar í landi. Nú skulum vér athuga afleibíngar þær, er samníngur þessi hefir haft. Eptir samnínginum fær páfi lögsögu alla og dómsvald í öllum andlegum málum kirkj- unnar, og alla stjórn á málum og eignum kirknanna, án þess ab spyrja veraldlegt vald ab nokkru; biskupar hafa alla umsjón yfir barna uppfræbíngu og mega rába hverjar andlegar bækur Austurríkis- menn lesa; þeir mega og banna mönnum ab lesa allar þær bækur, sem þeim þykir vera í einhverju móthverfar lærdómum katólskrar trúar. þab er í stuttu máli: páfi er einvaldur í öllum kirkjumálum í Austurríki, og jiarf eigi ab spyrja keisarann, dómendur né valds- menn í landinu um neitt er þar ab lýtur. Samníng þenna getur og keisarinn eigi ónýtt ebur breytt honum í neinu án samþykkis
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.