Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1883, Qupperneq 32

Skírnir - 01.01.1883, Qupperneq 32
34 ÓFRIÐURINN Á EGIPTALANDI. búnir að bæla niður óstjórnina. f>eir gerðu fyrst samning við Frakka, að hvorutveggju skyldu halda vörð á leiðarskurðinum, en hvern þátt Frakkar áttu í þeirri varðgæzlu höfum vjer ekki sjeð nánara greint. Englendingar skoruðu á soldán sjerílagi að taka þátt í atförunum, en hann tók dræmt undir, gerði enn vífilengjur og dró allt á hömlu, þegar á skyldi herða. Svo leið fram í ágúst, að Englendingar höfðu eigi liðskost til að halda til fundar við her Arabis, en hann hjelt fyrst stöðvum með meginher sinn við Kafrdóvar, eigi langt frá Alexandríu, og ljet stemma vatnsrennsli til borgarinnar, að þar varð þurður á neyzluvatni. Ur þessu bættu Englendingar svo, að þeir i langan tíma gerðu sjóvatn að neyzluvatni. Menn segja, að alls muni her Egipta hafa verið 40—50 þúsundir, en af honum stóðu varðdeildir eða setulið í ymsum stöðum, t. d. í Kairó, Abúkír, Ismailju, Damiette og víðar. þe.gar Arabi heyrði, að lið Eng- lendinga var á leið komið frá Englandi, hjelt hann með mestan hluta liðs síns austUr á bóginn, og tók sjer aðalstöð, og ljet paraðauki eiga Englendingar næstum helming allra hlutbrjefanna til móts við Frakka. 1876 keyptu þeir af kedífinum (Ismail jarli) öll þau hlutbrjef, sem 'hann átti, en hjer var sá hængur við, að jarlinn, sem var svo opt í peningaþröng sökum fádæma óhófs og fjársóunar, hafði selt renturnar til 1894. þær hlaut hann að borga Englendingum (í ríkissjóð þeirra), og kom það gjald á 2,578,922 kr. á ári, og skyldi þessi leignaskuld reiknuð meðal ríkisskulda Egiptalands. Jarlinn fjekk hjerumbil 65 millíónir kr. fyrir hlutbrjefin, en 1881 lenti í óskilum um leignagreizluna. Englendingar eiga þá enn að telja til 35—36 mili. króna úr ríkissjóði Egipta. En hitt er þó meira vert, að verzlun landsins er að mestu í höndum Englendinga. Af útflutningum komu á England 70 af hundraði 1880, en af innflutningum 53 af hnndraði. Hlutfall Frakka var hið sama ár 8V2 og 17 af hundraði. Enn fremur skal þess geta, að nálega allir flutningar fara á enskum skipum. 1881 lcomu 7214 skip í hafnir á Egiptalandi undir ensku fánamerki. Sama hlutfalls gætir, þegarlitið er á siglingarnar um leiðarsundið. Frá 1. mai 1881 til 30. apríl 1882 var öll skipatalan 3006 með 4,257,000 tunnu- lestum, en af þeim sigldu undir enslcu fánamerki 2484 með 3,512,000 tunnulestum. Fegar Þa® kemur allt saman, sem varðar fjárhag og fjárgróða Englendinga á Egiptalandi, ætla menn það nemi 300 millí- óna króna á ári.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.