Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.04.1916, Qupperneq 30

Skírnir - 01.04.1916, Qupperneq 30
142 Um Þorleif Cruðmundsson Repp. [Skirnir" tíma og yrði þær hér of langt upp að telja (sjá Erslevs Forfatter-Lexicon og Supplement). Stóðu honum opin hin merkustu tímarit og blöð Breta, svo sem Morning Herald, Blackwoods Magazine, Scottish Litterary Gazette, The Cale- donian Mercury o. fl. Auk þess ritaði hann greinir í al- fræðiritin Penny Cyclopedia og Encydopedia Britannica (um bókmenntir Dana í greininni »D e n m a r k«). Lýsti það sér hér í, hve Þorleifur var ákaflega fjölftóður og víðlesinn. Eigi hafði Þorleifur verið lengi í Skotlandi áður en hann fekk mikið orð á sig fyrir lærdóm. Rekið hefi eg mig á það oítar en einu sinni, að ýmsir eigi ómerkir rit- höfundar brezkir leituðu ráða til hans. Og svo slyngur latínumaður þótti hann þar, að ósjaldan voru til hans sóttar leiðbeiningar um réttan rithátt og setningaskipan í latínu af mönnum, sem taldir voru prýðilega lærðir menn. Þessi ár samdi Þorleifur alllanga ritgerð: A historical treatise on trial by jury, voager of law and other coordinate forensic institutions, formerly in use in Scandinavia and in lceland, — þ. e. söguleg ritgerð um kviðdórna á Norður- löndum, samanburður og fyrirkomulag þeirra, rakið eftir hinum fornu lögbókum Svía, Norðrnanna, Islendinga og Dana og síðan saga þeirra fram eftir öldum. Þetta rit kom út í Edinborg 1832. Þetta þótti allmerkt rit og var skömmu síðar þýtt á þýzku (geflð út í Freiburg 1835); hlaut Þorleifur lof í þýzkum blöðum, enskum, frakknesk- um og dönskum fyrir ritið. Síðar meir varð þó einn þýzkur maður til þess að finna að ritinu, en lítt mun það hafa verið með rökum. Þá fekkst og Þorleifur þessi árin allmjög við að þýða á ensku þýzk guðfræðirit alllöng (sjá Erslevs Forfatter-Lexicon og Supplement), og fekk sæmileg ritlaun fyrir. Auðvitað mun hann hafa tekið þær þýðingar að sér til þess að bæta kjör sín, en jafn- framt sýnir þetta, hvert traust bóksalar báru til hans í meðferð enskrar tungu. í þekkingu íslenzkrar málfræði og fornfræði bar Þor- leifur mjög af öðrum sinna samtímismanna, og þegar hann;
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.