Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Ukioqatigiit

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1974, Qupperneq 132

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1974, Qupperneq 132
138 ÁRBÓK FORNLEIFAFÉLAGSINS og í fyrra sinn. í þriðj a sinn er togið kembt og farið eins að öllu sem fyrri skiftin. Það sem þá er eftir er nefnt undankemba. Ljettara er að hvíla vinstri hendina utarlega á borði meðan kembt er heldur en að halda henni á lofti, því að það er þreytandi. Ef að togið hefur verið kembt þrisvar, eins og gert er ráð fyrir að ofan, þá eru loparnir orðnir sex. Þeir eru lagðir hver við hliðina á öðrum, þeir styttri teygðir svo að allir verði jafnlangir. Þá er tekið um annan enda þeirra með vinstri hendi en teygt úr með hægri. Við þetta falla þeir allir saman í einn lopa og hann er þumaður upp í hægri lófa eins og þegar lopað var framan af kömbunum. Meðan þetta er gert er lopanum haldið upp við birtuna og allir hnökrar teknir burt, sem enn kunna að vera eftir. Ekki má strjúka lopann með vinstri hendi, heldur halda þjett um hann milli þess sem hendin er færð til. Lopinn er undinn upp í hönk ef hann er ekki spunninn þegar. Lopinn verður nál. % að vigt móti undankembunni; meiri ef togið er gott og gengið er nærri undankembunni, minni ef gagnstætt er ástatt og aðfarið. Það sem hjer er sagt að eitt skuli gert með hægri hendi annað með vinstri, má eins vera öfugt ef vill. Við þetta verk eins og svo mörg önnur væri bezt að vera „jafnvígur á báðar hendur“. Kristján Jónasson HOW TO COMB TOG IN TOGCOMBS Introduction and translation by Elsa E. Guðjónsson Cards for the carding of wool did not come into use in Iceland until the 18th century. Prior to that, wool was combed with wool-combs in preparation for spinning.O This process was described by the verb kemba, i. e. to comb. With the advent of the cards, kemba came to mean primarily to card, and the use of wool-combs all but disappeared, remaining only for the special method of combing tog, i. e. hair, the long wool of the outer layer of the fleece of the Ice- landic sheep, when intended for fine work. For this process as well as for carding, the verb kemba was used, most often, however in conjunction with the noun tog, i. e. kemba tog. The noun kambar (plur. of kambur) came to mean both cards and wool-combs, the latter usually designated by the further qualifying compound word togkambar,8 while cards were named ullarkambar (a word for- merly used to designate wool-combs; ull meaning wool), karrkambar, körrur,9 körður and even þellcambar,! 0 þel being the shorter and softer wool of the inner layer of the fleece of the Icelandic sheep. In Iceland to-day there is still a living, although rare, tradition of combing tog
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170

x

Árbók Hins íslenzka fornleifafélags

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Hins íslenzka fornleifafélags
https://timarit.is/publication/97

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.