Náttúrufræðingurinn

Ukioqatigiit

Náttúrufræðingurinn - 1993, Qupperneq 30

Náttúrufræðingurinn - 1993, Qupperneq 30
1. mynd. Elaine Morgan fæddisl í Wales árið 1920. Hún er bókmenntafræðingur að mennt en ekki háskólagenginn náttúrufræðingur. Þekktust er hún fyrir gerð sjónvarpsþátta og hefur hlotið margs konar viðurkenningu og verðlaun fyrir ágætt fræðsluefni. Má þar nefna myndaflokk um ævi Marie Curie. Frú Mor- gan er greinilega víðlesin og einkar fundvís á hvers konar rök er rennt geta stoðum undir kenninguna um apann í vatninu. I ákafanum við boðun þessarar kenningar minnir hún stundum á boðbera heiðingjatrúboðs eða skóg- ræktar (Morgan 1982). fyrir þeim möguleika að börnin gætu hafa náð handfestu i skeggi hans.) Bókin um uppruna konunnar vakti mikla athygli og seldist vel á níu tungumálum. Mér fannst hún á sínum tíma athyglisverð og forvitnileg af- lestrar en sá ekki að lestrinum loknum ástæðu til að endurskoða viðhorf mín til þróunarsögu mannkyns. Hygg ég að öðrum lesendum hafi mörgum verið svipað farið. Tíu árum síðar, 1982, birti Elaine Morgan aðra bók um sama efni og hét sú The Aquatic Ape, Apinn í vatninu. Þriðja ritið, The Scars of Evolution, Örin eftir þróunina, kom svo út 1990. Þar eru saman dregin rökin sem færð eru fyrir vatnsapakenningunni í hinum bókunum og ýmislegt nýtt tínt til. LANDREKSKENNINGIN Þýskur veðurfræðingur og jarðeðlis- fræðingur, Alfred Wegener, setti árið 1912 framkenningu um uppruna megin- landa og úthafa og birti á bók 1915. Hann færði þar rök fyrir því að meg- inlöndin væru á reki í jarðskorpunni. Þegar Wegener fórst á Grænlandsjökli 1930 átti kenning hans formælendur fáa og þeim fjölgaði lítt næstu þrjátíu árin. Þá komu loks fram skýringar á hreyfingum í möttli jarðar sem renndu stoðum undir hugmyndir Wegeners. Þær teljast nú sjálfsagður partur af fræðakerfi jarðvísinda. Verður raunar eftir á að hyggja að teljast furðulegt að menn skuli ekki fyrr en raun ber vitni hafa áttað sig á því hve glögga heildar- mynd Iandrekið gefur af mörgum ein- angruðum athugunum sem án þess virðast óskiljanlegar. Og rökin voru jafnaugljós á dögum Wegeners og nú. Wegener benti meðal annars á það hve vel vesturströnd Afríku fellur að austurströnd Ameríku. Kenning hans skýrði það einnig að steingervingar sams konar landdýra fundust í jarð- lögum frá fornlífsöld á svæðum sem nú eru aðskilin víðum sjó. APINN í VATNINU FESTIST í SESSI Morgan telur að vatnsapakenning þeirra Hardys sé nú í svipaðri stöðu og landrekskenningin skipaði fyrir 1960. Hún gefí heildarmynd af mörgun fyrir- 152
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Náttúrufræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Náttúrufræðingurinn
https://timarit.is/publication/337

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.