Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1940, Qupperneq 72

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1940, Qupperneq 72
50 TÍMARIT ÞJÓÐRÆKNISFÉLAGS ÍSLENDINGA óheillavættur, blóðþynkan, sem varð orsök þess að Þjóðverjar töpuðu stríðinu mikla, og náðu ekki því tak- marki sínu, að vera sigurvegarar heimsins. Hitler staðhæfir, að þegar blóð- blöndunin nær vissu stigi færist eins- konar svefnhöfgi yfir þjóðina. Menn finna ekki lengur óskifta köllun til að þjóna ríkinu. Alríkismeðvitund- in verður hvikandi og óljós. Menn verða óhreinskilnir, óábyggilegir, geðveilir hræsnarar, “tví-geðja”, eins og hann orðar það. Blóðsmitunin frá Gyðingum er hættulegust. í sambandi við um- sögn sína um Gyðinga, sögu þeirra og áhrif í þjóðlífinu ætlar Hitler alveg að ganga af göflunum, og get- ur ekki valið þeim nógu sterk ó- kvæðisorð. Þeir eru lúsin, sníkju- dýrið á hinum þýska þjóðarlíkama. Hvar sem þeir eru og hvað sem þeir hafast að, hafa þeir aðeins einn og sama tilgang; að blanda blóði við hinn norræna stofn, og sjúga úr honum merg og blóð. Af þessu stafa ofsóknirnar á hend- ur Gyðingum og kristnum mönnum. Kristin trú stendur sögulegum rót- um í menningu Gyðinga, þessvegna verður það tré einnig að jafnast við jörðu. Þessvegna er ekki aðeins Gamla Testamentinu kastað á glæ, heldur er einnig Nýja Testamentið þýtt á mál nazista og því þröngvað upp á þýska alþýðu í hinni herfi- legustu útgáfu. Hér er aðeins eitt sýnishorn af þýðing Muellers bisk- ups. Kristur segir í f jallræðunni: “Sælir eru friðflytjendur, því þeir munu Guðs synir kallaðir verða.” Á máli nazista segir hann: “Sælir eru þeir sem efla frið við sína eigin þjóð- bræður, því að þeir gera Guðs vilja.” Þessi lífsspeki Þjóðverja varpar nýju ljósi yfir margt sem áður var hulið, að því er viðkemur háttalagi stjórnarvaldanna, sem nú ráða ríkj- um þar. Marga furðar, sem eðlilegt er, hin mikla óprúttni sem kemur fram í sambandi við alþjóðasamn- inga, þar sem Þjóðverjar eru aðilar. Hátíðlegir samningar eru undir- skrifaðir í dag, og svo rofnir við hentúgleika eins og ekkert hafi verið samið og engar undirskriftir átt sér stað. Þetta skilur maður í Ijósi þeirrar kenningar, að Nazi-ríkið er Guðs ríki. Það er syndlaust og hafið yfir vandlætingar manna, ráðabrugg eða samninga. Ef sá andi, sem stjórnar Guðsríkinu þýska, segir Hitler, að gera eitt í dag og annað á morgun, hverjum er þá um að kenna? Vissulega ekki Hitler. Framar ber að hlýða Guði—ríkinu—en mönnum. Hitler gerir grein fyrir því í bók sinni, að hann gangi ekki að störfum sínum sem ríkiskanslari eins og venjulegur maður, heldur sem mað- ur, er hlýtur stöðugan innblástur andans,—eða eins og maður sem gengur í svefni. Það er ekki hægt að hefta hinn þýska anda með lof- orðum eða heitingum. Hann þarf ekki að gera grein fyrir verkum sín- um á neinu mannlegu dómþingi, og ekki heldur fyrir almenningsálitinu. Andinn frá Berlín er alvaldur Guð og Hitler er spámaður hans. Áhrif andans frá Berlín eru þegar lýðum ljós. Hann lætur greipar sópa um helgustu vé mannlífsins. Hvar sem hann ríkir verða menn dramb- samir og drotnunargjarnir, eigin- gjarnir og öfundsjúkir, hatursfullir og hefnigjarnir, tilbiðjendur hnefa-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190

x

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga
https://timarit.is/publication/895

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.