Són - 01.01.2004, Qupperneq 45

Són - 01.01.2004, Qupperneq 45
MÁLSHÁTTAKVÆÐI 45 Þetta erindi geymir átta málshætti. 2 einum þykir daufligt saman: ‘einlífið er dapurlegt’. Möbius15 bendir á skyldleika við hina þekktu 47. vísu „Hávamála“: „Ungur var eg forð- um, / fór eg einn saman, / þá varð eg villur vega, / auðigur þóttumst / er eg annan fann. / Maður er manns gaman.“ 3 annars barn er sem úlf að frjá: ‘að elska barn annars manns er eins og að elska úlf’. Finnur Jónsson16 skýrir sem svo að sá sem elski barn annars manns geti ekki treyst því fremur en úlfinum. Hann tekur fram að örugglega sé ekki átt við börn sem fóstruð séu. Vitnisburður bókmenntanna gangi svo augljóslega gegn málshættinum. Sögnin að fría (yngra frjá) merkir að ‘elska’. Hún kemur raunar ekki mjög oft fyrir í fornum skáldskap en þó til dæmis í 92. vísu „Hávamála“: sá fær er fríar. 5 dýrt láta menn dróttins orð: ‘boð herrans ber að virða’. dróttinn: ‘konungur, herra’, leitt af drótt og er hin upphaflega merking foringi dróttar, þ.e. ‘hirðar’. dýr er hér í yfirfærðri merkingu ‘mikilvægur, sá sem ber að sýna virðingu’. láta menn eru eins konar fyllingarorð: ‘menn segja’. Málshátturinn kemur allvíða fyrir í forn- um ritum. 6 drekarnir rísa oft á sporð: Möbius17 vísar í Sögu Magnúss konungs og Haralds konungs í Flateyjarbók18 þar sem sagt er frá viðureign við dreka. Þar segir: „Þá mælti Haraldr, að þeir mundu skiptast til atgöngu við orminn. „Þú, Halldór,“ segir Haraldr, „skalt fara á höfuðið, en Úlfr er sterkari, því skal hann fara á sporðinn, því að þar er allt aflið ormanna.““ Orðtakið að standa e-m á sporði er yfirleitt skýrt með þessari hugmynd. Í 86. vísu „Hávamála“ er varað við „ormi hringlegnum“ en liggi ormurinn svo mun hann líklegur til höggs. Drekar voru ófreskjur sem oft voru í ormslíki. 7 öðlingur skyldi einkar röskur: ‘maður af aðalsættum (höfðingi) á að vera einkar ötull’. 8 æpa kann í mærum fröskur: ‘froskur getur æpt í mýrlendi’. mærr (kvk.): ‘votlendi, mýrlendi, flatlendi’. Anne Holtsmark19 telur að hér vísi skáldið í dæmisögur Esóps sem þýddar voru um 1200 á frönsku og latínu. Hún segir um þetta vísuorð: „Det minner hverken om norske eller islandske naturforhold, men om Æsops fabel om froskene som vilde ha en konge — og fikk mere enn de ønsket.“ 5 Alllítið er ungs manns gaman. Einum þykir daufligt saman. Annars barn er sem úlf að frjá. Óðfús mundi blindur að sjá. Dýrt láta menn dróttins orð. Drekarnir rísa oft á sporð. Öðlingur skyldi einkar röskur. Æpa kann í mærum fröskur. 15 Möbius (1873:26). 16 Finnur Jónsson (1914:67, 68). 17 Möbius (1873:27). 18 Flateyjarbók IV (1945:75). 19 Holtsmark (1937:14).
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152

x

Són

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Són
https://timarit.is/publication/1139

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.