Gripla - 01.01.1993, Page 95

TEMAET I RAMNKJELLS SAGA - ENDA EN GANG
95
teorien om at sagaen f0rst og fremst handler om maktproblemet.
Ramnkjell har funnet ut at det vil lpnne seg for ham á skifte taktikk
for á ná sitt mál. Nár forfatteren ikke rpper at han bare driver et tak-
tisk spill, skyldes det trolig at han vil holde leserne i spenning og uviss-
het om hans egentlige hensikt sá lenge som mulig. Men han har lagt
skildringen slik til rette at det skal være nærliggende for dem á sam-
menligne Ramnkjell med Sám, og dermed dra sine slutninger om hans
rette sinnelag. For ogsá Sám forstiller seg for á oppná stptte blant ting-
folket - om det lar forfatteren oss ikke i tvil. Den spesielle komposi-
sjonen av kapitlene 14-15 má ses som et ledd i hans bestrebelse etter á
gjpre parallellen mellom Ramnkjell og Sám sá klar som mulig.
Noen lesere vil antakelig spprre: Hvorfor har forfatteren (i tilfelle
min lpsning av problemet er riktig) kamuflert sin hensikt med verket
sá grundig at det nærmest má et detektivarbeid til for á avslpre den?
Til det kan en for det fprste svare at Ramnkjells saga i sá máte slett
ikke er et enestáende eksempel i sagalitteraturen. Det kan være nok á
minne om den sákalte M-redaksjonen av Gisle Surssons saga. Der har
forfatteren/redaktpren fulgt diskresjonsprinsippet sá strengt at det har
vært diskutert om det var Torkjell eller Torgrim som drepte Vestein.
(Anne Holtsmark: ‘Studies in the Gísla Saga’). For det andre má vi
regne med at middelalderens litterære publikum gjennom skaldedikt-
ningen hadde fátt skjerpet sin evne til á 0yne skjulte sammenhenger,
til ‘á lese mellom linjene’. Det er derfor slett ikke sikkert at det som
for en nátidsleser ter seg som gátefullt i Ramnkjells saga, var noe pro-
blem for dem.