Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1998, Qupperneq 195

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1998, Qupperneq 195
Hirðir og hjörð legt að kanna í þessu sambandi hvernig hann beitir því. Aðventa er meðal útbreiddustu bóka Gunnars Gunnarssonar og hefur verið þýdd á fjölda tungumála. Það er kunnara én frá þurfi að segja að hún er í megin- atriðum sannsögulegs efnis, byggð á frásögum af frægum svaðilförum Benedikts Sigurjónssonar, öðru nafni Fjalla-Bensa, á Mýrdalsöræfum og einkum þó eftir- leitarferð sem hann fór í desember 1925. En sagan Aðventa er ekki fyrst og fremst saga af íslenskri hetjulund. Miklu fremur er hún kristin dæmisaga, um breytni eftir Kristi, að feta í fótspor hans. í búningi Gunnars Gunnarssonar verður þessi sannsögulega saga af Fjalla- Bensa að áhrifamikilli prédikun þar sem margvíslegur skyldleiki er við guðspjall fyrsta sunnudags í aðventu, en á þeim degi lagði Bensi upp í árlega för sína upp á fjöll og firnindi til þess að leita uppi eftirlegukindur sem mönnum hafði sést yfir í haustgöngunum þremur. Benedikt var jafnan einn síns liðs í þessari árlegu eftirleit sinni, að öðru leyti en því að hundurinn Leó og sauðurinn Eitill voru með í för. Á þessum árstíma er allra veðra von og oftast var hreint ekki gott leitarveður fyrir Fjalla-Bensa, og ferðafélaga hans þá Leó og Eitil. Þeir ferðuðust stundum um nótt í tunglsljósi, inn á milli þögulla fjalla. Þeir höfðu takmark fram undan og þekktu það. Þeir leituðu að týndum kindum, eftirlegukindum óralangt frá al- fara leiðum. Benedikt átti sjálfur aðeins fáar kindur og þær voru allar komnar af fjalli. Hann leitaði því ekki síns eigin, eftirleit hans var þjónusta sem hann innti af hendi af fúsum og frjálsum vilja við aðra bændur í sveitinni. Raunar var það ekki fyrst og fremst vegna bændanna. Nei, það voru eftirlegukindurnar sjálfar, sem hann var á hnotskóg eftir. Þær skyldu ógjarnan krókna eða falla úr hungri á fjöllum uppi, af þeirri ástæðu einni, að enginn nennti eða þyrði að leita þær uppi og koma þeim til byggða. Þær voru lifandi verur. Og það var sem hann bæri einhvers konar ábyrgð á þeim. Það, sem fyrir honum vakti, var blátt áfram ekkert annað en það að finna þær og koma þeim heilu og höldnu undir þak, áður en hátíðin mikla breiddi helgi sína yfir jörðina og fyllti friði og velþóknan hugi þeirra manna, sem gert hafa getu sína. Hundurinn Leó og sauðurinn Eitill gegna stóru hlutverki í sögunni og minna kannski einhvern á folann og ösnuna, sem sagt er frá í guðspjalli dagsins af inn- reið Jesú í Jerúsalem. Þar er talað um hinn hógværa konung, Jesú. Hógværðin er einmitt eitt megineinkenni Fjalla-Bensa eða Benedikts. Og þá minnumst við þess að þannig var hirðinum Móse líka lýst (4M 12:3). Orðið Aðventa hafði líka í sér fólgna mikla helgi í huga Benedikts. 42 Til gamans vil ég geta þess að þann sið tók ég upp eftir prófessor T.N.D. Mettinger í Lundi, sem var aðalleiðbeinandi minn í doktorsnámi mínu. 193
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.