Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 10

10
ogsá ofte gjor seg gjeldende ved datering av islandske treskjærerarbeider. Dette maner til varsomhet med
tidsbestemmelser.
En meget interessant oppgave kan det være á prove á identifisere skjærere og finne fram til arbeider av
samme hánd. Men dette har aldri vært noen hovedsak, bare et ledd i arbeidet med á finne eventuelle linjer
i planteornamentikkens utvikling.
Plantemotivene har en dominerende plass i den islandske prydskurd. Á studere deres historie er á studere
en vesentlig del av selve treskurdens historie. Resultatene en kan komme til nár det gjelder materialets
kvalitet og dets distriktsvise fordeling, er kanskje ikke av sá begrenset verdi som man lett kunne tro. De
gjenstandene som ikke er tatt med fordi de er prydet med andre motiver, er nemlig i mindretall. Det kan
ogsá være verdt á legge merke til at de virkelig dyktige skjærere, navngitte eller anonyme, for en stor
del holdt seg til vegetabilske motiver. Det ville bent fram være vanskelig á finne noen blant dem som ikke
skar planteornamentikk.
De mange talloppgavene som omfatter det daterte materiale med planteornamentikk i en del museer
(se s. 60, note 31), har pá den annen side ingen absolutt verdi. De má nærmest betraktes som
antydninger om skurdens fordeling nár det gjelder tid og sted og arten av gjenstander. Det kan beklages
at ikke alt kjent materiale er kommet med i oppgavene, men dette har vært ugjorlig. Nár det gjelder de
islandske bygdemuseer, har jeg bare hatt anledning til á avlegge snarvisitter i en del av dem, og mye av
skurden i Danmark har jeg gjennomgátt pá et noe sent tidspunkt. Hvis de tilsvarende tall fra disse museer
var tatt med, ville de imidlertid neppe ha fort til særlig store utslag, og jeg háper materialet har vært stort
nok til á gi et noenlunde korrekt bilde. Gjenstander med utskjæringer av særlig interesse for emnet er
dessuten behandlet der det passer i sammenhengen, selv om de ikke horer til de grupper som er kommet
med i talloppgavene.
Mine beskrivende kataloger over islandsk treskurd i museer utenfor Island, publisert fortlopende i
Árbók hins íslenzka fornleifafélags árene 1956-1965 (se nærmere i liste over litteratur) omfatter sá vidt
mulig alt som finnes av treskurd i de respektive museer, uten hensyn til motivenes art. Ved omtalen av
skurden i dette arbeid har jeg stort sett fulgt de samme prinsipper som i katalogene. Det kan nevnes at
betegnelsene hoyre og venstre ikke er brukt heraldisk, men slik at venstre er venstre for den som ser pá
tingen. Nár det om planteranker som gár i bolger, f. eks. fortelles at de har ett blad «i hver bí)lge», menes
det ett blad báde ved stengelens oppadgáende og nedadgáende kurve. Der hvor det ellers kan være tvil
om betydningen av uttrykk som er brukt, har jeg forsokt á forklare dem i teksten eller notene.
Under utarbeidelsen av katalogene ble det sendt rundskriv forst til norske, senere til danske kultur-
historiske museer i den hensikt á fá rede pá hva de hadde av islandsk treskurd. Jeg har ogsá henvendt meg
til institusjoner i Tyskland, Belgia, Nederland og England. Nár jeg seg bort fra de samlinger i Tyskland
og England som har fátt plass i katalogene, og dertil 4 gjenstander i Museum fiir Kunst und Gewerbe i
Hamburg, var resultatet negativt. I Winnipeg, Canada, finnes en ganske liten samling av ting som de
forste islandske innvandrerne brakte med seg. Gjenstandene med treskurd er fá og smá og visstnok uten
plan teornamentikk.
Jeg har forsokt i storst mulig utstrekning á fá med bilder av de stykker som er noenlunde inngáende
omtalt og beskrevet. Hvor ikke annet er anfort, skyldes fotografiene de respektive museers fotografer.
Dermed er samtidig fortalt at fotografen ved Þjóðminjasafn fslands, konservator Gísli Gestsson, har
tatt en hoveddel av bildene, og jeg skylder ham stor takk báde for dette og for interesse og bistand pá
andre máter. Kopieringen av mine egne opptak er foretatt av Teigens Fotoatelier, Oslo. Nár Þjóðminja-
safn íslands er sá sterkt representert i illustrasjonsmaterialet, skyldes dette ikke bare at langt den storste