Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 14

14
«--------probably not more than 4000-5000 square km were covered with coppice at the beginning of
the lOth century.--------It is a wonder that woods still exist in Iceland to such an extent that, including
shrubs, they cover an area of about 454 square km. (Landhagsskýrslur fyrir ísland, 1911, Reykjavík,
1912, p. 89.)» Her regnes altsá med at skogen i begynnelsen av várt árhundre opptok omkring en tiendedel
av det areal den dekket i landnámstida. Sikkert er at mennesket og ikke minst sauen har redusert den
sterkt i tidens lop9.
Drivtommeret var mennesket alene orn á forbruke. I landnámstiden má det ha vært sá rikelig for hánden
at det ble regnet som en av landets fornemste herligheter. Gjennom ártusener hadde havet skyllet det opp
i fjæra. Hovedmassen av det var svære stammer som elvene i Sibir og Amerika hadde fort med seg fra
de store skoger.10 Kjent er fortellingen i Egils saga, kap. 29, om Egils far Skallagrímr, som var en dyktig
skipsbygger, og som hadde tre garder ved sjoen, alle ined en slik beliggenhet at det var lett á samle driv-
tommer der.11 Om skildringen av Skallagríms máte á utnytte Islands rikdomskilder pá sier Edvard Bull:
«En slik fremstilling i en saga, forfattet ved ár 1200 eller sá, kan man ápenbart ikke ta som en noiaktig
skildring av hvordan en landnámsmann innrettet sig. Men derimot gir den et klart billede av hvordan
man ved ár 1200 tenkte sig eldre tiders næringsliv, fordi man ennu i ganske stor utstrekning drev det pá
lignende máte.»12 Gjennom hele middelalderen og senere spilte rekveden en viktig rolle,13 selv orn de store
«lagre» tok slutt og avhengigheten av import okte. Vi vet at det ble innfort tommer, forst fra Norge,14
senere fra Danmark. Det kom tider da handelssambandet med utlandet ble svært dárlig og tilforselen av
trematerialer ineget lite tilfredsstillende — selv om islendingene brukte ytterst lite av dem til husene sine.15
Under slike forhold mátte treskjærerne være noysomme. Men utovelsen av kunsten synes á ha blitt en
slik nodvendighet for dem at de godtok de minste stumper og stykker av tre, bare de fikk skjære. Om de
ikke hadde annet á dekorere, kunne de la skurden bre seg pá slike ting som mangletrær, esker, skrin og
matkopper. Selv den minste bruksgjenstand, som attpá til kunne være sammensatt av 3-4 forskjellige
tresorter, ble funnet verdig til ornamental utsmykning.18 De bevarte stykker fra middelalderen er nesten
9 Jfr. I’. Thoroddsen: Lýsing Islands, II, s. 441 ff.
10 Se Þ. Thoroddsen: Lýsing íslands, I, s. 41-42 og46—47.
11 ísl. fornr. II, s. 75.
12 Det norske folks liv og liistorie, II, s. 143.
13 Rekvedens betydning i middelalderen gár bl. a. fram
av lovene, hvor det heter at hver mann eier den rekveden
som kommer inn til hans strand. Jfr. Grágás (Staðarhólsbók)
s. 5101b1, 5119, 5127. Se videre Olavius: Oeconomisk Reise I
(Kbh. 1780), s. 192-196, om drivtommeret i Strandasýsla
og hva det ble brukt til. Eks. (s. 193): «Ved Biarnefiorden
paa begge Sider, men dog fornemmelig paa den ostlige,
--------falder adspredt Drivetommer, skiont den storste
Deel deraf er gammelt, efterdi det nye deels bliver afhentet
fra fremmede Herreder, og deels forbrugt af Stedets Be-
boere til Baade, Kar, 0ser, Skaale, mindre og storre Fade,
Æsker, Skrine, Truge, Kander og Aske, af hvilket alt jeg
har medbragt nogle Prover. Strandboerne drive og, næsten
hver Sommer, Handel paa Sonder-Landet, endog paa
Altinget selv, med anforte Boeskab, som de fore paa Heste
over Dale, Elver og Fielde, i Mangel af Transport-Skibe,
og finde dog deres Regning derved, skiont det skeer med
saa megen Moie.o Boken har lignende stykker om driv-
tomrneret i en rekke andre sysler. I kapitlet om ísaQarðar-
sýsla heter det bl. a. (s. 142): «---de finde Drivetom-
meret langt bedre til Baadebygning end det Vrags Vrag
som de faae fra Kiobenhavn eller Norge.*
u Jón Jóhannesson: íslendinga saga, I, s. 365.
15 Þorkell Jóhannesson i Saga Islendinga VI, s. 408
-409: «Hér verður minnzt stuttlega á innflutnings-
vörurnar----------Af nauðsynjavörum öðrum en matvöru
má hér nefna trjávið og járn, en hvort tveggja var löngum
af skornum skammti og oftlega slæm vara.» (Jfr. note 13
ovenfor.)
16 Som et eksempel pá sammensetning av flere treslag i
én gjenstand kan nevnes en stokkur, 26,5 cm lang, DNM
2301-1959, med árstallet 1771 (fig. 19). Kriminalassistent
E. Tellerup, Kobenhavn, foretok en undersokelse av tre-
sortene for DNM’s naturvitenskapelige avdeling, og i hans
brev av 14/10 1959 heter det: «Efter anmodning er foretaget
xylotomisk undersogelse af NM VIII J. Nr. A 4224, NM
III Mus. Nr. 2301—1959, trceceske med skydeldg, fra Island,
modtaget 29/9-1959. Æsken best&r af ialt 36 stykker træ,
der viste sig at være af 3 arter: 1. Pinus sp., formentlig Pinus
sylvestris L., Skovfyr, vildtvoksende i store dele af Europa
og nordlige Asien, ikke i Island. Benyttet til ialt 14 stykker,
herunder til æskens 4 sider, skydelágets forbræt og flere af
de udskárne stykker som vist pá medfolgende skitse. 2.
Populus sp., formentlig Populus tremula L., Bævreasp,
vildtvoksende i storstedelen af Europa, Nord- og 0stasien,
Nordafrika, i Island kun fundet i Fnjóskadalur pá Nord-
landet*). Benyttet til ialt 20 stykker, herunder selve láget,
æskens bund, de to indvendige styrelister for láget og til