Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 16

16
at de utskárne dyrehoder pá vikingskipene hadde en magisk funksjon ved siden av den dekorative. Om
et utskáret mannshode utelukkende til magisk bruk (pá nidstang) fortelles i Reykdœla saga, kap. 25:27
«--------ok svá bað hann [Þóroddr goði] Þorgeir reisa þar upp ás ok skera á karlhQfða á endanum.»
Beromt er skildringen i Laxdœla saga, kap. 29, av den praktfulle hall (eldhús) som Ólafr pái lot bygge
pá garden sin, Hjarðarholt. Om den innvendige utsmykning heter det: «Váru þar markaðar ágætligar
sQgur á þilviðinum ok svá á ræfrinu; var þat svá vel smíðat, at þá þótti miklu skrautligra, er eigi váru
tjQldin uppi.»28 Ordet smíðat skulle tyde pá at det her dreide seg om skárne dekorasjoner og ikke malte.29
Om disse dekorasjoner var det sá at Úlfr Uggason i et gjestebud sa fram diktet Húsdrápa.30 Bruddstykker
av diktet er bevart i Snorre-Edda og viser at det var fortellinger fra norron mytologi som var framstilt
pá vegger og tak.31
Ogsá i Njáls saga, i den eventyrfargede beretning om Þórkell hákr, kap. 119, fortelles om bilder med
episk innhold. Helten hadde vært utenlands og utfort store bedrifter, bl. a. drept rovere i Jemtland,
herjet i Austrveg, nedkjempet et uhyre i Finnland og slátt ihjel en vinget drage i Estland. Da han kom
hjem til Island, sorget han for at disse heltegjerninger ble foreviget: «--ok lét hann gera þrekvirki
þessi yfir lokhvílu sinni ok á stóli fyrir hásæti sínu.»32
Om et utskáret gudebilde pá en stol, riktignokpá Gronland, horer vi i Fóstbrœðra saga, kap. 2333:«En
Gríma, kona Gamla, átti stól einn mikinn, en á brúðum stólsins var skorinn Þórr, ok var þat mikit líkneski.»
Videre :34 « Þau sá Þór með hamri sínum skorinn á stólsbrúðunum,--------». Og sá kommentaren fra en av
dem som sá dette: «Eptir er enn nQkkut fyrnsku Grímu, er Þórs líkneski er skorit á stólsbrúðum hennar.»35
Sagaene omtaler altsá fra landnámstiden og det forste árhundre deretter treskurd til magisk og kultisk
bruk og dessuten skárne figurframstillinger med episk innhold.36 Rent ornamental dekorasjon er visstnok
aldri nevnt. Men det er nok tenkelig at de fortellende scener undertiden kan ha hatt en eller annen form
for ornamental innramning. Det vi med absolutt sikkerhet kan utlede av de siterte utsagn, er at sagafor-
fatterne omkring og etter 1200tenkte seg at treskjæring ble brukt til forskjellige formál like fra deeldste tider.
lallfall i et par tilfelle, eksemplene fra Landnámabók og Laxdœla saga, skulle vi ogsá ha lov til á regne
med historisk korrekthet. Av særlig interesse er eksemplet fra Laxdœla saga, báde fordi det her fortelles
om skárne dekorasjoner av et omfang og en kvalitet som gjorde tjelding overflodig og lite onskelig, og
fordi fortellingens sannhet kan kontrolleres ved á sammenholdes med det som er bevart av Húsdrápa i
Snorre-Edda. At kunstverket kunne inspirere Úlfr til dette store dikt, kan kanskje ogsá tas som et bevis
for at det var et arbeid som vakte beundring i sin samtid og ikke bare ble beromt senere pá grunn av
diktet. Det skulle heller ikke være noe i veien for á betrakte landets eldste bevarte utskjæringer i tre som
en naturlig fortsettelse av slike dekorasjoner — sá meget mer som det ogsá her dreier seg om utskárne
veggtiler.37 Riktignok er den rene ornamentikk, planteornamentikken, her svært dominerende, som sá
27 ísl. fornr. X, s. 228.
28 ísl. fornr. V, s. 79.
29 Forskjellige oppfatninger har gjort seg gjeldende om
dette. Noen forskere har gátt ut fra at det dreide seg om
malerier, andre mener det má ha vært utskjæringer. Bjorn
Hougen antyder muligheten av malt treskurd (Oseberg-
funnets billedvev, s. 113). Per Gjærder er inne pá samme
tanke (Norske pryd-dorer, s. 31).
30 ísl. fornr. V, s. 80.
31 Se f. eks. Jón Helgason: Norges og Islands digtning,
s. 112-113.
32 ísl. fornr. XII, s. 302-303.
33 ísl. fornr. VI, s. 245.
34 Op. cit., s. 247.
35 Den kjente historie i Eyrbyggja saga om hoysetestol-
pene, hvor Tor var skáret pá den ene, utelates her, da den
gjelder et gudebilde som skulle være medbrakt fra Norge.
Likesá utelates opplysninger fra den sene og visstnok lite
historiske Þórðar saga hreðu om bygninger og utskjæringer
som Þórðr skulle ha vært mester for. (Se Sigurður Nordal:
Sagalitteraturen, s. 268-269.)
36 I eksemplet fra Njáls saga kan en vel ikke være helt
sikker pá at man ikke forestilte seg malte bilder.
37 Se nedenfor s. 23-27.