Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 19

19
Ogsá i Daniel Bruun: «Den islandske Kvinde og hendes DragU, Tidsskrift for Industri 1903, er en god
del islandsk treskurd avbildet, men ikke omtalt i teksten.
Dessuten har treskurden fátt plass i noen billedverker med kortfattet tekst. Det eldste av disse er «Af-
bildningar af föremál i Nordiska Museet. 2 och 3. Island», fra 1890, med 50 bilder (tresnitt) av utskárne tre-
gjenstander fra senere árhundrer (fig. 34-83). Forklaringer til bildene utgjor ca. 2\ side. Videre «Peasant
Art in Sweden, Lapland & Iceland», som foruten en kort innledning om Island og islandsk kunstognoen
landskapsbilder, har plansjer med fotografier av 95 islandske gjenstander, derav 68 tregjenstander med
utskjæringer, likeledes fra nyere tid. I «Myndir úr menningarsögu fslands», 1929, finner vi ca. 35 fotogra-
fier av utskárne tresaker, de eldste fra vikingtiden, de yngste fra forrige árhundre, forsynt med forklarende
tekster. De nyeste og vakreste av billedverkene «fslenzk list frá fyrri öldum» og «Hundrað ár í Þjóðminja-
safnh har tekst av Kristján Eldjárn. Den forste utkom i serien Terra Magica i Múnchen i 1957 (og sam-
tidig i Reykjavík) og foreligger ogsá pá tysk, engelsk og fransk. Av de 70 helsides fotoplansjer har den
dekorative treskurd fátt 20. I innledningen, som er pá 9 sider, omtales treskurden pá ca. 1 «Hundrað
ár í Þjóðminjasafni» ble utgitt i anledning av Þjóðminjasafn Islands’s hundreársjubileum 24. februar
1963. Blant de 100 fotoplansjer av gjenstander i museets eie finner vi noe over 20 av islandsk dekorativ
treskurd. Hver plansje er ledsaget av 1 side tekst. — Det er tegn som tyder pá at man i andre land for
alvor begynner á bli oppmerksom pá den særpregede islandske kunst som museene gjemmer. Man kan
derfor vente at enda mer av treskurden vil bli presentert i flotte moderne billedverker.
Mest omfattende er litteraturen om noen ganske fá gjenstander fra middelalderen. Spesialartikler er
blitt skrevet om veggtilene i yngre vikingtidsstil fra gardene Möðrufell i Eyjafjörður og Flatatunga i
Skagaíj'örður,46 og senest er en avhandling av Selma Jónsdóttir blitt vidd de utskárne figurframstillinger fra
Bjarnastaðahlíð i Skagafjörður.47 Ellers har interessen særlig samlet seg om kirkedoren fra Valþjófsstaðir
i Fljótsdalur pá 0st-lsland, sannsynligvis fra omkring 1200, og de to stoler fra Grund i Eyjafjörður,
fra ca. 1550. Kirkedoren har i vár tid fátt den mest inngáende omtale i Anders Bceksted: «Islands rune-
indskrifter», 1942, s. 181-200, med en omfattende fortegnelse over tidligere litteratur. Videre i en lengre
artikkel, «Maríukirkja og Valbjófsstaðarhurðin», av Magnús Már Lárusson, i det islandske tidsskrift «Saga»
1954-1955, s. 84-154. Nevnes kan ogsá Björn Þórðarson: «Síðasti goðinn», 1950, hvor et kapitel er vidd
doren (s. 167-190). De viktigste artikler fra várt árhundre om de to Grund-stoler er Matthías Þórðarson :
«Grundarstólar» i Árbók hins íslenzka fornleifafélags 1917, s. 1-8, og avsnittet «Grund» i Anders Bæksted:
Islands runeindskrifter (s. 158-166). Den siste gir en utforlig fortegnelse over tidligere litteratur om
stolene. Her omtales dessuten (s. 230-235) enkelte utskárne ting fra senere tid. Árbók hins islenzka forn-
leifafélags har rent unntaksvis brakt artikler om enkeltgjenstander med treskurd i Þjóðminjasafn’s eie,
utenom de allerede nevnte. (Pálmi Pálsson: Kirkjustoðir frá Laufási.» 1896. Samme: «Gamall stóll (Nr.
443).» 1897.) Det kan tilfoyes at en beskrivende katalog over utskárne islandske tregjenstander i museer
46 Matthías Þórðarson: Skýrsla um viðbót við Þjóð-
menjasafnið árið 1910. Árbók hins íslenzka fornleifafélags
1911. Under nr. 6096 a-e 26/11 (s. 90) en halv side
om de fem forste tiler fra Möðrufell som museet erhvervet.
Samme: Útskornar þiljur frá Möðrufelli (frá 10. öld).
Árbók hins íslenzka fornleifafélags 1916, s. 26-30. Ellen
Marie Mageroy: Tilene fra Möðrufell i EyjaQord. Viking
1953, s. 43-62. Samme: Flatatunga Problems. Acta Archae-
ologica 1961, s. 153-172. Kristján Eldjárn: Ringerike Style
in Iceland (foredrag 1953), Universitetet i Bergen, Arbok
1955. Samme : Carved Panels from Flatatunga, Iceland. Acta
Archaeologica 1953, s. 81-101. Se ogsá samme: Kuml og
haugfé. Om Möðrufell- og Flatatunga-tilene i kap. V,
«Norræn stílþróun á söguöld», s. 400-414.
47 Byzönzk dómsdagsmynd í Flatatungu. Reykjavík 1959.
(Samtidig utgave pá engelsk: An llth Century Byzantine
Last Judgement in Iceland.) Kr. Eldjárns opposisjonsinn-
legg «Ræða við doktorspróf 16. janúar 1960» trykt i Árbók
hins íslenzka fornleifafélags 1960.