Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 24
24
til sammen 13 smá og store plankestykker av furu, hvorav det lengste er 2\ m, men ingen av dem er
bevart i full lengde (fig. 35-36). De ble sist brukt til tekkebord under torven pá et hus, men det er over-
veiende sannsynlig, som Matthías Þórðarson har hevdet, at de opprinnelig har tilhort en stáende innvendig
paneling i en hall (skáli). Den del av ornamentikken som má antas á ha vært overst, er pá de fleste av tilene
et motiv som kan fore tanken hen pá kors og spydodd. En del av dem kan ogsá minne om en stilisert lilje
og om hellebarder med lange skaft. Videre er de blitt sammenlignet med soylekapiteler og trekroner.6
Denne delen av ornamentet er i lavt relieff. «Skaftet» eller «stammen» utvides gradvis nedover, mens ytter-
konturene svinges utover. Samtidig hever bunnflaten seg, og innen stammens ytterkonturer nár ut til
tilens ytterkanter, er relieífvirkningen nesten opphort. Men dette virker ikke som stammens avslutning.
En má heller oppfatte det som om den fortsetter nedover, ná i hele tilens bredde. Den ovrige ornamen-
tikk, som er innskáret med enkle konturlinjer, bidrar til denne virkning. Dens overste partier nár til et
stykke ovenfor det sted hvor «stammen» har fátt hele tilens bredde, og har tydeligvis fortsatt nedover forbi
bruddstedet. Den virker i det hele som en utsmykning av «stammen». Denne innskárne ornamentikk er
for det meste usymmetrisk, i motsetning til de opprettstáende relieff-figurer med det stramme heraldiske
preg. Bare pá én av tilene (fig. 35d, detalj i fig. 37) er den overstc del av det innskárne ornament omtrent
symmetrisk. Motivene er mest stengler og lange bladfliker med opprullet tupp. Der hvor forholdsvis mye
av ornamentet er bevart (fig. 35d og f, fig. 36 a), ser en at stenglene snor seg i hverandre pá en helt spesiell
máte, nemlig som en «kringleformet» knute. Pá en av tilene er det skáret en stor spiral (se fig. 37). Pá en
annen(fig. 35 g) kan det ligge nær á gjette at det har vært en lignende spiral, som vi ná bare ser det overste av.
At tilenes innskárne ornamentikk er utfort i Jellingestil eller Ringeriksstil,7 er hevet over tvil, og den
synes á stá yngre Jellingestil (i snevrere mening) aller nærmest. Det er ikke minst utformingen av den
kringleformede sloyfe eller knute som peker i denne retning.8 1 denne forbindelse kan det ha sin interesse
á sammenligne med fiskesokket fra Reve pá Jæren, avbildet i Norges innskrifter med de yngre runer I, s.
168. Her har vi et «kringlemotiv» som har ganske stor likhet med tilenes, mens vi ikke finner noe lignende i
Ringeriksgruppen forovrig. Bjorn Hougen sier ogsá om fiskesokket at det bor «skilles ut fra den egentlige
Ringeriksgruppe. Det litt tilfeldige preg i dekorasjonen av et sá fordringslost stykke gjor det rádelig á
være litt varsom med bestemmelsen, men stilpreget ligger i virkeligheten nærmere op til yngre Jellingestil,
altsá den nærmeste tid pá begge sider av ár 1000, enn til Ringeriksstilen. At et sá enkelt stykke allikevel
kan være noe yngre, er en annen sak.»9
Etter den innskárne ornamentikk á domme, skulle altsá tilenes utsmykning stilistisk tilhore tiden
omkring ár 1000, eller iallfall de forste tiár av det 11. árhundre. Vanskeligheten er at «stammenes» bekro-
ninger synes á motsi dette. Det ser nemlig ut til at de stár særlig nær motiver pá svenske runesteiner fra
midten av árhundret og senere,10 selv om de ogsá til dels kan minne om Ringeriksgruppens palmetter.11
Det má anses som sikkert at relieff-figurene ikke kan ha blitt skáret senere enn den ovrige dekorasjon.
Dertil er denne altfor godt innpasset i feltene som dannes av«stammene». Har denne tilsynelatende uover-
6 Matthías Þórðarson, op. cit., s. 28. Kr. Eldjárn:
Kuml og haugfé, s. 402-403.
7 Navnene pá stilfasene i vikingtiden varierer noe. I det
folgende er de brukt slik som det hittil har vært mest vanlig
i Norge.
8 Sporsmálet er nærmere diskutert i Viking 1953, s.
47-52.
9 Norges innskrifter I, s. 173.
10 Sporsmálet er droftet i detalj i Viking 1953, s. 52-60.
(Se ovenfor s. 19, note 46.) — Gjenstander i annet
materiale, funnet pá Island, med dekorasjon i runesteinsstil i
snever betydning, er omtalt av Kr. Eldjárn i Kuml og haug-
fé, s. 416-421.
11 Av Gerda Boéthius er de blitt sammenlignet med
ornamenter pá et bevart dorparti av et tommerhus fra Fásás i
Dalarna, av henne datert til forste halvdel eller midten av
1000-árene. Her moter vi en forenklet palmett (plassert
horisontalt). Se Studier i den nordiska timmerbyggnads-
konsten, s. 127-128 og fig. 106 og 122.