Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 25

25
ensstemmelse noe á gjore med den senere sá velkjente islandske konservatisme ?12 Eller grunner den seg
bare pá vár mangelfulle viten ? Den store mengde av verker i forskjellig materiale som er gátt tapt, ville
kanskje ha endret vár oppfatning vesentlig.13 — Om tidfestingen kan diskuteres, sá synes det á rá enighet
om verkets kvalitet. Det er av en utpreget dekorativ virkning og skáret med sikker hánd, sá en má bare
beklage at en ikke fár se ornamentenes fortsettelse nedover tilene.
Kanskje kan det engang komme for dagen fortidsminner som kan kaste nærmere lys over den stilistiske
gáte. At slike nyoppdagelser fremdeles kan forekomme, er Flatatunga-fjolene et godt bevis pá. Disse fire
utskárne plankestubber fra garden Flatatunga i Skagafjörður ble funnet ved nedriving av gamle hus i
1952. De kom til Þjóðminjasafn fslands i 1953 og ble samme ár inngáende behandlet i en artikkel av
Kristján Eldjárn.14 Her gjor han bl. a. rede for det man tidligere har visst om panelingsbordene — rester
av en innvendig stáende paneling—som opprinnelig skulle stamme fra en stor hall (skáli) pá Flatatunga. Det
framgár merkelig nok at alle som sá restene av panelingen og beskrev dem i lopet av forrige árhundre —-
for de fleste av tilene strok med ved den skjebnesvangre brann i 1898 — nesten utelukkende har festet
seg ved den figurale utsmykning. Det er bare sá vidt nevnt et sted at ornamentikk ogsá forekom.15 Pá de
fire bevarte fragmenter opptar ornamentikken en langt storre plass enn figurene. Eldjárn har vist at disse
hellige menn med glorie om hodet, sannsynligvis Kristus og apostlene, har dannet en rekke under feltet
med ornamentikk, adskilt fra dette ved et udekorert parti mellom to horisontale linjer.18 Planteornamen-
tikken her har en ganske spesiell interesse i og med at den er utfort i typisk Ringeriksstil og er det eneste
man vet om av treskurd som helt umiskjennelig tilhorer denne stilgruppe. Dertil er det et arbeid av meget
hoy kvalitet (fig. 39).
Vel 30 ár for disse bruddstykker kom for dagen, uttalte Haakon Shetelig: «Der kjendes ikke noget
arbeide i stor træskjæring av Ringeriksgruppen; men denne lakunen i materialet kan selvsagt ikke tolkes
derhen, at stilen ikke har arbeidet i monumental form i træ.»17 Videre: «-------i Jellingestil og i Ringe-
riksgruppen er næsten ingen ting bevart av træskjæring. Men med den store rigdommen i Osebergfundet
og et fremragende monument somUrneskirke skal der ingen særlig dristighet til at knytte linjen sammen.D18
Funnet av Flatatunga-fjolene synes bare á bekrefte disse ord. Har man pá Island skáret Ringeriksstilens
ornamenter inn i trevegger, kan vi sikkert gá ut fra at dette har vært tilfelle ogsá i de andre nordiske land.
Kristján Eldjárn har pekt pá likheten med Ileggen-floyen og Strandsteinen nár det gjelder ornamentale
detaljer19, og han har utvilsomt rett i at av hele den norske «Ringeriksgruppen» er det disse to monumenter
som har de mest páfallende likhetspunkter med Flatatunga-fjolene (se fig. 39 a-c). Til tross for at sá lite
er bevart av Strandsteinen, ser en fort tre tydelige fellestrekk: Den sterke markering (ved spiralopprulling)
av bladflikenes avslutning.20 En like sterk opprulling finner vi visst ellers bare pá noen bladfliker pá Dynna-
12 Dette kan være tvilsomt. Som vi senere skal se,
s. 44-45, er det ting som tyder pá at vi ikke bor regne
med noen særlig páfallende islandsk stilretardering i for-
hold til Skandinavia for 1300.
13 Forskernes syn pá rekkefolgen av de «yngre vikingstiler»
varierer ogsá sterkt. Jfr. Hans Christiansson: Sydskandina-
visk stil, s. 31-32.
14 Carved Panels from Flatatunga, Iceland. Acta Archae-
ologica XXIV. 1953. Tidligst gjort kjent av Kr. Eldjárn i
et foredrag ved 2. Viking-kongress, Bergen 1953 («Ringerike
Style in Iceland*, trykt i Universitetet i Bergen, Arbok 1955,
Hist.-antikv. rekke). Videre omtalt av samme i Kuml og
haugfé, s. 404-414.
15 Kr. Eldjárns gjengivelse av Sigurður Guðmundssons
beskrivelse av det han selv hadde sett i 1856, Carved Panels
s. 85.
16 Carved Panels, fig. 9.
17 Osebergfundet III, s. 322.
18 Op. cit., s. 330.
19 Carved Panels s. 92. Se illustrasjoner s. 166 i Norges
innskrifter I og fig. 1, 2, 8 og 10 i Norske oldfunn V.
20 I Norges innskrifter I, s. 169, taler Bjorn Hougen om
overgangen fra yngre Jellingestil til Ringeriksstil og sier:
«1 planteornamentikken er tendensen til á markere avslut-
ningen av bladflikene sterkere enn for ofte merkbar, aller
tydeligst kommer dette kanskje frem pá Strandstenen.»