Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 30
30
flerflikete blad. Nr. 5366 (fig. 45) er noe bredere, uten at det derfor er lett á fá tak i de store linjer i kom-
posisjonen. Man synes man kan ane en hovedstengel som gár i bolgegang, og en opprullet hovedgren i
hver bolge, men det hele virker innfiltret ogsá her, med smalere og bredere stengler som krysses og Ioper
over og under hverandre. Det er meget mulig at denne og nr. 5367 har hort til samme stykke. Enkelte
bladfliker pá nr. 5366 er forsynt med innsnitt, sá de til dels virker lokkeformede. Tilbake stár stykkene
nr. 1080 (fig. 47) og 4883 (fig. 46) som er de mest «forstáelige», skjont forvitringen vanskeliggjor bedom-
melsen her ogsá, særlig av den sistnevnte. At den har rankeornamentikk med smale og brede stengler og
flerflikete blad er klart. Det er ogsá mulig á gjette seg til en hovedstengel i regelmessig bolgegang. En smal
stengel som ser ut til á skyte ut fra en av hovedopprullingene, slynger seg spiralmessig om rankens bredere
hovedstengel — et trekk som kan bringe Al-portalen i tankene,43 selv om skjemaet der er et helt annet. Det
er vanskelig á avgjore om det samme har gjentatt seg hele veien. (Tegningen fig. 393 er bare et forsok pá
delvis rekonstruksjon av rankeskjemaet.) Bladenes form fár en heller ikke noe tydelig bilde av. Klarest
kommer komposisjonen fram pá nr. 1080, men heller ikke pá den kan ranken folges uten avbrytelser, da
i hoyden halve bredden er i behold. Ogsá her er det slyngninger og overskjæringer, men sidegrenene er
hverken særlig mange eller særlig viltre. Det ser ut til at ranken har hatt et forholdsvis rolig lop, og for-
mene er noksá store. Stenglene ender i bladdusker, sammensatt av flere fyldige fliker, for det meste med
spiss avslutning. Tross den tydelige oppdeling i enkelte fliker er det ingen grunn til á tvile pá at det er
akantusbladet som har ligget til grunn. Det kan kanskje ligge nærmest á sammenligne denne ranke med
planterankene pá portaler fra Oyfjcll og Uvdal stavkirker.44 Dette er planteornamentikk av antikk opp-
rinnelse, meget vanlig ute i Europa i den romanske periode og klart avvikende fra de mange stavkirke-
portalers blanding av dyre- og planteornamentikk. Men noen særlig likhet i detaljer kan en ikke tale om.
— Stokkenes tilstand vanskeliggjor i det hele bedommelsen báde av komposisjon og kvalitet, og ikke
minst av detaljbehandlingen, fordi overflaten er skadd. Det er ogsá vanskelig á avgjore om skurden
skyldes én eller flere hender. Utskjæringene pá fragmentene fra Hrafnagil má i det hele karakteriseres
som sparsomme glimt av islandsk treskjæring fra tiden henimot eller omkring 1200.
De gamle skáler pá Island har nok etter forholdene vært prektige haller, sikkert ofte prydet med
utskjæringer innvendig. Men nár tradisjonen vil ha det til at sá á si all den treskurd som har vakt beund-
ring i nyere tid, stammer fra gamle skáler, da er den pá villspor. At tradisjonen kan ta feil, illustreres
ganske godt av det faktum at den har villet tilskrive den store byggmester Þórðr hreða45 som skal ha levd i
det 10. árhundre, verker som bevislig er flere hundre ár yngre.46 For en nasjonalromantisk oppfatning
kan det ha vært fristende á tro at flest mulig av de gamle minner stammer fra den stolte hedenske fortid,
og mindre tillokkende á tenke pá trekirkene som Island engang har hatt. Men i vár tid skulle vel selv en
romantiker kunne finne glede i á forestille seg islandske stavkirker med praktfulle utskárne portaler.47
Vi bor ha de islandske kirkebygninger i tankene nár vi beskjeftiger oss med treskurden fra en tid da den
katolske kirke var en mektig kulturell faktor, selv om det ikke er mulig i hvert enkelt tilfelle á fastslá om
de utskárne minner har tilhort profane eller kirkelige bygninger. Kristján Eldjárn har gjort det temmelig
sannsynlig at det skárne dommedagsbilde som det var bevart rester av pá Bjarnastaðahlíð i Skagafjörður,
ikke er fra noen skále, men opprinnelig har hatt sin plass i en kirke (og vel helst i selve domkirken pá Hólar,
43 Bugge: Norske stavkirker, pl. 75.
44 Henholdsvis fig. 163 i Boéthius: Hallar, tempel och
stavkyrkor, og s. 67 i Hauglid: Akantus I.
45 Omtalt i Þórðar saga hreðu, som skal være lite historisk.
Jfr. s. 16, note 35.
46 Jfr. Matthías Þórðarson i Nordisk kultur XXVII, s. 327.
47 Pá Island er ikke bevart en eneste trekirke fra middel-
alderen, men meget tyder pá at de norske stavkirker dannet
forbilde for de islandske trekirker. Se Magnús Már Lárus-
son: Dómkirkjan í Skálholti, særskilt s. 64-65.