Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 32

32
riske, stilistiske og runologiske grunner kan dateres til omkring 1200.58 Ser vi pá planteornamentikken for
seg, synes den ikke á gi holdepunkt for noen forskyvning av denne tidfesting. — Det er blitt pekt pá visse
lihetspunkter mellom utskjæringene pá doren og dem pá en egen gruppe av de norske stavkirkeportaler,
nemlig Setesdalsportalene eller «Hylestadgruppen».59 Særlig er blitt framhevd at ridderens hjelm har
samme form som den Sigurd Fávnesbane bærer pá den figurale Hylestadportal og pá den ene av portal-
plankene fra Vegusdal.60 Det ser ganske riktig ut til at denne gruppe av portaler, som skal være fra tiden
henimot 1200, uten sammenligning er den som stár den islandske doren nærmest. Og sammenligner vi
denne med Hylestadportalen særskilt, finner vi en rekke likhetspunkter, báde nár det gjelder menneske-
framstillingen, utstyr som hjelm, skjold og sverd61 og skildringen av dragekroppene. Parallellene er mindre
ioynefallende nár det gjelder planteornamentikken. Det vi mest uforandret kan finne igjen pá portalene,
er visst det lille sammenbrettede blad som skyter ut fra det store foran lovens hode. Enkelte blad báde pá
den figurale og den ornamentale Hylestadportal og dertil pá portalene fra Austad og Vegusdal minner
sterkt om dette i form og detaljbehandling. Ofte danner et slikt blad ogsá her fortsettelse av et storre blad,
men det skyter ikke ut fra midten av det slik som pá doren. Blad med samme hovedform er ikke noen
sjeldenhet pá de norske portalene, rnen sá vidt jeg kan avgjore, er det ikke sá ofte en finner samme detalj-
behandling — utenfor Setesdalsgruppen. Dette er ganske visst en liten enkelthet, men sett i sammen-
heng med de ovrige stildrag kan det kanskje ha sin verdi. Eksempler pá samme utforming av akantus-
bladet kan pávises ute i Europa62, iallfall i smákunst; og pá nordisk omráde er det interessant á konstatere
at den kjente bispestav av hvalrosstann fra Garðar pá Gronland har lignende blad. Poul Norlund mente
den mátte være fra tiden omkring 1200, og muligens et arbeid av den islandske prestekone Margrét «hin
haga» i Skálholt.63 Margrét var, i folge biskop Páls saga,64 pá dentid den dyktigste skjærer pá hele Island.
Detaljbehandlingen av bladverket pá bispestaven og pá doren viser sá stor likhet at den godt kunne tyde
pá samme skole. For sá vidt skulle det ikke være noe i veien for at de begge var blitt forarbeidet i Skálholt
bispedomme, som Valþjófsstaðir horte til. — Ingen har visst noensinne villet tilskrive Margrét ut-
skjæringene pá doren. Hennes virksomhet var etter alt á domme begrenset til det lille format i tann og
ben. Men funnet av biskop Páls sarkofag med hans bispestav (den ovre del, av hvalrosstann) i Skálholt i
1954 (enná ikke publisert) ser ut til á godtgjore at den gronlandske bispestav heller ikke kan stamme fra
hennes hánd. Dette forutsatt at biskop Páls stav er et arbeid av henne, slik man kunne vente. Intet tyder pá
at den er av samme hánd som staven fra Garðar. Dennes krumning ender som nevnt i bladverk, nærmere
bestemt i et skjedeblad som fire flerflikete (og «sammenbrettede») blad skyter ut fra. Forovrig er den prydet
med fine smá geometriske border. Pá staven fra Skálholt derirnot er det dyreornamentikken som hersker.65
Dragehodet som krumningen ender i, og de firbente dyr (lover?) som er framstilt i relieff, viser heller
ikke noe nært stilistisk slektskap med dragehodene og loven pá doren.
Som Magnús Már Lárusson har vist, er det meget sannsynlig at doren opprinnelig har vært adskillig
og hafa þeir haldið, að það væri ormur. En hvorki sjest á
því neitt drekahöfuð, nje heldur endar það á mjóum sporði
eins og allir drekarnir á hurðinni bæði að neðan og ofan.
Auk þess er það greinilega áfast við jörðina að neðan,-----»
58 Se Magnús Már Lárussons droftelse av sporsmálet i
Maríukirkja og Valþjófsstaðarhurðin s. 127-136. Andre for-
fatteres synspunkter gjor han rede for s. 128.
59 Roar Hauglid: Setesdalens stavkirkeportaler, s. 83 og
fig. 6, 7, 8, 18 og 19.
60 Magnús Már Lárusson op. cit., s. 130.
61 Jfr. Hauglid: Setesdalens stavkirkeportaler, s. 121-122.
62 Et ganske godt eksempel gir et flabellum av forgylt
kobber med gjennombrutt dekorasjon, i Kremsmúnster
abbedi, fra omkr. 1150, muligens engelsk arbeid. (Swar-
zenski: Monuments of Romanesque Art, pl. 144, fig. 321.)
63 Fra Nationalmuseets Arbejdsmark 1929, fig. 4, s. 65-66.
64 Páls saga biskups. Biskupa sögur I, s. 143-144. Biskop
Páll dode i 1211, og hans dod forte til stans i arbeidet med
et praktfullt antemensale som Margrét laget utskjæringer
til i tann. (Se ogsá Matthías Þórðarson: Islandsk Middel-
alderkunst, s. 329-330.)
65 Avbildet i Einar Ól. Sveinsson: Páls saga biskups,
Reykjavík 1954. Det er grunn til á sporre om denne alder-
dommelige dyreornamentikk virkelig kan skyldes Margrét.