Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 33

33
hoyere og har hatt et tredje rundt felt med utskjæringer.66 Dette má helst ha hatt sin plass under de to be-
varte67, og det er da rimelig á anta at det har hatt en eller to figurscener i likhet med det overste felt, og
da muligens ogsá noen innslag av planteornamentikk som det.
Det er ikke sikkert at noe særlig langt tidsrom skiller verkene fra Hrafnagil og Yalþjófsstaðir. Nár
det ligger nær á plassere de forstnevnte foran i tid, skyldes ikke dette planteornamentikken, som det er
vanskelig á slutte noe av i sá máte, men dyrene, forst og fremst dem pá fjola, men ogsá dem vi ser pá
bruddstykke 5365 (fig. 42). Hodenes likhet med hodet pá den lille bronsedragen fra Steingrímsfjörður68
er umiskjennelig, og dyrene synes á stá Urnes-dyret nærmere enn noen av dyrene pá doren gjor.
Fra tiden fram til omkring 1200 er ytterst lite bevart av islandske kunstverker i det hele, sá det er
dessverre ikke mange gjenstander i annet materiale som kan kaste lys over stilutviklingen i treskurden.
Derfor má vi forst og fremst sammenligne med verker utenfor Island, og derfor har det sin store betyd-
ning at vi kan bruke norske utskárne stavkirkeportaler til jevnforing. Det kunne ellers være naturlig á
vende seg til de bevarte islandske hándskriftilluminasjoner, sorn utgjor en forholdsvis tallrik gruppe,
men bare de to Physiologus-fragmentene69 er gamle nok til á komme i betraktning her. De skal være fra
omkring 1200 eller litt senere. Om de fá planteelementer som finnes i disse tegnede illustrasjoner, er á si
at de helst virker mer «typisk romanske» enn de utskárne pá Hrafnagil-stykkene og pá doren fra Val-
þjófsstaðir.70 Pá én av manuskriptsidene er det likevel noen som minner om de smá «trær»under dragens
buk i dorens overste medaljong.71 Det kan tilfoyes at en drage blant dyrene i Physiologus og likesá en
«kokodrillo»72 har de samme spiralslyngninger pá halen som dragene pá doren — forovrig en form som
kjennes fra romanske hándskriftilluminasjoner utenfor Norden.73
Det er ikke usannsynlig at de islandske treskjærere jevnt over var like konservative som de norske,
hvis konservatisme og nordiske egenart som nevnt har fatt en norsk forsker til á skjelne mellom «stav-
kirkestil» og romansk stil. Men det skal innrommes at vi ikke har mange direkte vitnesbyrd á bygge en
slik antagelse pá.
2. Romansk og gotisk til 1550.
Den stil man kunne kalle den almeneuropeisk romanske,1 representeres i islandsk treskurd mest
overbevisende ved utskjæringene pá to planker fra Laufás ved Eyjafjörður ogto plankestykker og to fjoler
fra Mælifell i Skagafjörður (fig. 49, 50, 53-56).2 De to fjolene er meget godt bevart, mens de fire storre
stykker er temmelig værbitte. Skurden er i lavt relieff pá dem alle, og planteornamentikken er dominerende.
Pá tre av disse seks stykker finnes dyr i rankeverket (fig. 50, 53, 54), pá de ovrige er planteforinene ene-
rádende. Alle stykkene stár hverandre svært nær innbyrdes, og merkelig nok moter vi ikke pá noen av
dem det vanlige bolgeranke-skjemaet. Pá den ene av plankene fra Laufás og pá begge fra Mælifell danner
hovedstengelen en rekke spiraler, vi fár nærmest antikkens «lopende hund» istedenfor en vanlig ranke.
66 Op. cit., s. 120-121, 123-124 og fig. 1. Han nevner
doren fra Hof kirke i Solor som en norsk parallell. (Dietrich-
son, fig. 300.)
67 Op. cit., s. 123-124.
68 Se ovenfor s. 28.
69 Se s. 22, note 62.
70 Islandica XXVII, fragment A [1], fragment B [10] og
[17].
71 Islandica XXVII, fragment B [13].
72 Islandica XXVII, fragment B [7] og [1].
73 Se f. eks. illustrasjon s. 153 i Romanesque Painting.
1 Med det forbehold at den romanske stil aldri ble ens-
artet i samme grad som den gotiske. (Se f. eks. Roosval:
Romansk konst, s. 12-14.)
2 Henholdsvis Þjms. nr. 395 og 10955a-b (tidligere DNM
nr. 16422), DNM nr. 16423 og 16424.
3 - Islandsk Treskurd