Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 39

39
Rosetter ser ut til á være sjeldne i manuskriptene. I Flateyjarbók (1387-94) kan vi finne noen,37 men de
har ingen særlig likhet med den pá planken. Karakteristisk for planteornamentikken i noen av hánd-
skriftene er de sterkt markerte bladnerver (særskilt framtredende i Jónsbók AM. 126, 4°, fra ca. 1400,
Corp. Cod. Isl. Vol. VII, Pl. 72), som det i treskurden kunne falle naturlig á gjengi ved innskárne linjer
og karvesnitt. Men til tross for visse likhetspunkter er det vanskelig á snakke om virkelig stilfellesskap.
Munkaþverá-utskjæringene synes i sá máte á stá de eldste av de nevnte bokilluminasjoner nærmest,
selv om ogsá disse virker mer gotiske. Vi skal komme tilbake til dette dateringssporsmál etter gjennom-
gáelsen av den resterende forreformatoriske treskurd.38
For vi omsider kan stanse ved et par sikkert daterbare gjenstander, de kjente stolene fra Grund i Eyja-
fjörður, má vi se pá enda et par plankestykker med utskjæringer i relieff (fig. 57 og 58). Til e:n for-
andring er disse fra Sor-Island, fra garden Hof pá Kjalarnes.39 Mest ioynefallende er her riktignok
et par dyr, ett pá hver plankebit. Planteornamentikken innskrenker seg til to palmetter og to blad-
spisser som er avkuttet, og som kanskje har vært deler av lignende palmetter. De fullstendige
palmetter henger ned fra ovre kant pá hver sin planke. Det ser ut til at planken ogsá i denne
enden opprinnelig har fortsatt videre. Palmettene er av noyaktig samrne form, et bredt, spisst avsluttet
midtblad med to mindre blad pá hver side. Det innerste av disse bladpar har spiss avslutning, det ytterste
er rundet. Overgangen mellom de enkelte blad er markert ved borehull. Den eneste forskjell mellom
disse to palmetter er at den ene har helt plan overflate, mens det i den andre er skáret fordypning i hvert
enkelt blad. Disse enkle palmetter virker, iallfall ved forste oyekast, temmelig «tidlose». Vi skal derfor
forst se litt pá dyrene, som kanskje kan hjelpe oss et stykke pá vei nár det gjelder dateringen. heltet de
befinner seg i, er begge steder begrenset av et noe opphoyd tversgáende belte oppe og nede. Over og
under disse «belter» og innenfor en opphoyd sidekant er bunnflaten inndelt i tre nedsenkede, vertikale
groper. Dyrene ligner nærmest hunder, men det ene har lange horn og skal vel være en hjort. Hornene
virker mer overbevisende enn hos hjorten fra Munkaþvera, men ellers kan en ikke akkurat snakke om
naturalisme. Det andre dyret er kanskje en love, men den ser langt mindre farlig ut enn de lovene vi
nettopp har sett, og den har en underlig benstilling, som om den rygger tilbake. Bakbena og halen kommer
ikke helt klart fram, da den er noe defekt. Forbena har i likhet med hjortens ben noen merkelige tykke
klumper nederst. Det virker som om potene pá et forbilde er blitt noe misforstátt. Det kunne tenkes at
disse dyrene er etterligninger av dyr pá et billedteppe. Ved sin stilling minner ogsá loven noe om et par
av dyrene pá en islandsk brodert refill fra kirken pá Hvammur i Dalir (Dal.).40 Den antas á stamme fra
senmiddelalderen.41 Med sine buktede kropper kan dyrene ogsá fá en til á tenke pá de livlige, grasiose og
mer eller mindre fantastiske dyr en sá ofte ser i gotiske manuskriptilluminasjoner. Innenfor det islandske
materiale gir kanskje Stjórn AM. 226, fol. de beste eksempler.42 Ogsá palmetter i forskjellig utformning
ble meget brukt i de islandske illuminasjoner. De ser ut til á ha vært populære i alle bokmaleriets faser.
Her skal bare nevnes noen som det kan falle særlig naturlig á sammenligne med pal mettene pá plankestykkene
fra Hof. Et av Jónsbók-hándskriftene, den sákalte Skálholtsbók, AM 351, fok, fra 2. halvdel av det 14. ár-
hundre, har 5-bladede palmetter, bl.a.i Olavdenhelligeskrone.43St0rre likhetmedHof-palmetteneharimid-
37 Op. cit., Pl. 47a og c. 41 Sigfús Blöndal og Sigurður Sigtryggsson i Myndir
38 Nedenfor s. 43—45. -----(s. VI): «líkl. frá 14. öld.» Kr. Eldjárn i íslenzk list
39 Ná i DNM, 2. Afd. (unummererte). frá fyrri öldum, til fig. 44: «-virðist helzt vera frá
40 Avbildet i Iðnsaga íslands II, Vefnaður-, fig- 4, 14. öld.»
Myndir úr menningarsögu íslands, s. IX. Detalj i Eldjárn: 42 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 24 og 27.
íslenzk list frá fvrri öldum, fig. 44. 43 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 3c.