Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 43

43
flerflikete blad. En mann uten synlige klær, bortsett fra at han muligens har en hette pá hodet, sitter
overskrevs over dyret. Han holder i halen med den ene hánden, med den andre i et horn han setter
for munnen. Hornblásermotivet synes á ha vært yndet. Det forekommer pá begge Grund-stolene (pá
det loddrette midtstykke pá framsiden av A, midt pá ryggbrettet pá B). Pá frarnsiden av stolpen, under
dyrehodet og den sittende mann, slynger seg en bolgeranke med rundet glatt stengel og i hver bolge flere
takkete akantusblad av noe forskjellig form og storrelse. Bladene virker forholdsvis naturalistiske, litt
smákrusete og med tydelige nerver. Rankestengelen holder seg til det gamle hevdvunne bolgeskjema,
men bladene har fátt et litt gotisk preg. De minner ikke sá lite om en del av bladverket i et av Jónsbók-
hándskriftene, Svalbarðsbók, fra 1. halvdel av det 14. árhundre.61 I det samme hándskrift gjenfinner vi
dyret med menneskehode og ifort kappe med hette.62 Sorn nevnt under omtalen av Munkaþveráplanken63
forekommer lignende fabeldyr i flere av manuskriptene fra det 14. og begynnelsen av det 15. árhundre.
Stilistisk stár disse fabeldyr utvilsomt nærmere stolryggfragmentets enn plankens. Det skulle derfor
falle naturlig á tidfeste fragmentet til det 14. eller muligens 15. árhundre (selv om Grund-stolenes sene
datering kan fá oss til á sette et lite sporsmálstegn). Det ser ut til at stolen har vært et godt og solid arbeid,
oyensynlig uten Grund-stolenes smádetaljering. Bladformene er andre, og den noe langstrakte manns-
figur skiller seg tydelig ut fra de kortere mennesker pá Grund-stolene.
Av katalogopplysningene om dette stolryggfragmentet, som kom til det nystiftede museum i Reykjavík64
i 1864, framgár at dets tidligere eier, dikteren og treskjæreren Hjálmar Jónsson («Bólu-Hjálmar») i Skaga-
fjörður, visste litt om hvordan stolen hadde sett ut.65 Opplysningene synes á bekrefte at den har lignet
Grund-stolene, men om ytterligere plantemotiver er intet sagt. Sammen med Grund-stolene ser det
imidlertid ut til at fragmentet kan fortelle litt om en tradisjonell utsmykning av praktstoler pá Nordlandet
i de siste hundreár av den katolske tid. Men det er klart at báde stoltypen og dekorasjonen er av eldre
opprinnelse.66 Av bevarte norske stoler er det vel den kasseformede Blaker-stolen som stár de islandske
nærmest i helhetspreg, mens deres utsmykning mest ligner pá Tyldal-stolens med dens oppdeling i felter
og vekslingen mellom dyreornamentikk, planteornamentikk og bándentrelacs. Begge disse praktstoler er
blitt datert til omkring 1200, men den siste undersokelse synes á vise at Tyldal-stolen sannsynligvis er
noe eldre —- fra midten av det 12. árhundre.67 Sammenlignet med demkan selvsagt Grund-stolenes date-
ring til ca. 1550 virke temmelig páfallende. Men etter alt á domme fortsatte man ogsáiNorge medálage
lignende stoler gjennom hundreár.68
Den innbyrdes kronologi er vanskeligst á fastslá for stolryggfragmentets, Munkaþverá- og Hof-stykkenes
vedkommende. Forelopig er de alle blitt noe loselig plassert i «det 14. eller 15. árhundre», men dette er
unektelig en svært vid tidfesting. Rent urniddelbart ligger det nær á gjette at Munkaþverá-skjæringene er
eldst. De har beholdt gamle trekk som f. eks. rankens utspring fra en dyrekjeft. Stilforskjellen er ganske
stor mellom dem og skurden pá stolryggfragmentet, hvor báde de vegetabilske og de animalske former er
mykere og mer naturalistiske. Derimot er det lettere á tenke seg at stolryggfragmentet og plankestykkene
fra Hof pá Kjalarnes kan være fra noenlunde samme tid. Stolryggfragmentet stár som nevnt sá nær
enkelte bokilluminasjoner stilistisk at man skulle tro tidsforskjellen her ikke kan være svært stor. Særlig
61 Se pl. 54b i Corp. Cod. Isl. VII.
62 Op. cit., pl. 8b og 53 b.
63 Ovenfor s. 38 med noter 34—36.
64 Dengang kalt Forngripasafn Islands.
65 Skýrsla um Forngripasafn fslands í Reykjavík I, s. 64.
66 Jfr. Thor Kielland: Kunsthaandverket i middelalderen,
s. 252. Harry Fett: Bænk og stol i Norge, s. 11—12, 15.
67 Dorothea Fischer: Tyldalstolen.
68 Thor Kielland, op. cit., s. 253. Madsen og Hopstock:
Stoler og stiler, s. 28-30. Harry Fett: Bænk og stol i Norge,
fig. 56-63 med tilhorende tekst. Engelstad og Schou:
Molu'lboken, s. 63.