Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 45

45
Norge «tilbakeliggende omráder» stilhistorisk sett. Pá Island raste pest («svartidauði») fra 1402 til 1404
og má vel regnes for en av ársakene til det tidsskifte vi kan tale om i ándslivet omkring 1400. Stagnasjon
inntrádte pá mange omráder, bl. a. i sagaskrivningen, og det ble slutt pá blomstringen i bokmaleriet.
Tilbakegang i kvalitet og nedsatt evne til á oppta nye impulser preger denne kunstart nettopp fra dette
tidspunkt.79 Siden sá lite er i behold av treskurden, kan det ikke fastslás i hvilken grad den ble rammet av
samme skjebne.80 Treskjærerne kunne hente inspirasjon fra miniatyrene. De brukte dem kanskje tildels
som direkte forbilder.81 En tydelig tilbakegang i bokmaleriet kan neppe ha unngátt á sette sine spor i
treskurden, rent bortsett fra at de ytre omstendigheter som forte til nedgang i den ene kunstart ogsá
gjorde seg gjeldende for den andre. Pá den annen side er det vanskelig á tro at tilbakegangen i kvalitet
rammet den islandske treskurd som helhet. Noe av det beste i tradisjonen má tross alt ha overlevd. Det
er dette Grund-stolene gir et slikt overbevisende vitnesbyrd om. Man fár inritrykk av at kunstarten ble
reddet av treskjærere som hovedsakelig holdt seg til «gode gamle» forbilder. Nár vi tar Grund-utskjæringe-
nes romanske karakter i betraktning, ligger det nær á tro at stilen i treskurden var pátakelig gammeldags
iallfall omkring 1400.
Utviklingen i paleografien er en interessant parallell til den vi har antydet for bokmaleriets og skurdens
vedkommende.82 Pá Island ble gotisk skrift den vanlige omkring 1300. Men den gotiske kursiv, som var
oppfunnet i det 13. árhundre, ble pá Island brukt i langt mindre utstrekning enn andre steder. Forst
pá reformasjonstiden kom islendingene etter pá dette omráde. Og vi har en rekke eksempler pá at skrift-
tegn som kom i bruk i Norge ca. 1300, forst ble opptatt pá Island mange tiár senere. Det ser i det hele
ut til at den islandske konservatisme pá dette felt alt gjorde seg merkbart gjeldende i det 14. árhundre,
men at den ble enda mer páfallende etter 1400. Det kan ogsá nevnes at islendingene var sent ute med á
skrive pá papir.83
Alt tatt i betraktning er det sikkert ingen overdrivelse á tale orn en ganske markert retardering i islandsk
treskurd omkring 1400. En folge av denne er at ticlfesting pá stilistiske premisser bor foretas ttied forbehold.
(Dette har sin gyldighet ved de forsok pá tidfesting vi nylig har foretatt!)
At mer moderne kunstverker ble skapt samtidig med Grund-stolene, er som nevnt ikke utelukket.
Bokmaleriet var, selv i nedgangstiden, ikke helt blottet for tidsmessige innslag, og vi má tro at det samme
kan ha vært tilfelle med skurden. Det skulle f. eks. ikke være vanskelig á tenke seg at en islandsk tre-
skjærer omkring 1500 kan ha brukt et motiv som det vi finner nederst pá fol. 101 b i Jónsbók AM. 160, 4°,
en lovemaske som to planteranker kommer ut av munnen pá, for sá á lope symmetrisk ut til hver sin
side.84 Men, som vi lett nok kan iaktta, er det tidsmessige i og for seg ingen garanti for kvaliteten, mens pá
den annen side en stilhistorisk «forsinkelse» ikke trenger á være ensbetydende med dárlig kvalitet.
Selv nár vi ser bort fra bokmaleriet, er vi for tidsrommet 1200-1550 langt bedre stilt enn for foregáende
periode nár det gjelder innenlandsk sammenligningsmateriale i andre teknikker. Vi skal ná trekke inn litt
79 Corp. Cod. Isl. VII, s. 12.
80 En kan være tilbnyelig til á se tegn pá den samme til-
bakegang i Hof-utskjæringene, hvor særlig loven viser
dárlig organisk sammenheng og bærer preg av á være «kopi
av kopien»>.
81 At motiver fra miniatyrer har vært brukt som forbilder
for ornamentikk i annet materiale, er velkjent. Se f. eks.
Hauglid: Akantus I, s. 186, note 16. I denne forbindelse
kan ogsá nevnes at Björn Th. Björnsson er overbevist om
at enkelte av tegningene i den islandske skisseboken fra det
15. árhundre er tenkt som forbilder for treskjæring. (íslenzka
teiknibókin í Árnasafni, s. 126-130.)
82 Se D. A. Seip: Palæografi. B. Norge og Island, s. 70,
s. 138 ff. Björn K. Þórólfsson: Nokkur orð um íslenzkt
skrifletur, s. 129-140.
83 Björn K. Pórólfsson: op. cit., s. 135—138.
84 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 78c. Forovrig kan man i illu-
minasjonene fra omkr. 1500 stote pá de forunderligste
stilkombinasjoner.