Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 46

46
av dette materiale for á forsoke á fá et noe klarere inntrykk av utviklingen i planteornamentikken. Riktignok
er disse arbeider for en stor del mindre pálitelige hjelpekilder ved tidfesting enn illuminasjonene, fordi sá
fá av dem er noenlunde greie á datere.
Blant de eldste bevarte er noen rnetallarbeider, forst og fremst en del alterkalker av solv (som har vakt
interesse i Norge fordi det her ikke er bevart slike typisk romanske kalker). Den sorn kanskje er eidst,
stammer fra Fitjar kirke i Skorradalur (Borg.).85 Om den er fra slutten av det 12. eller begynnelsen av
det 13. árhundre spiller for oss ingen avgjorende rolle. Av interesse er særlig de gjennombrutte om-
skrevne palmetter omkring nodus. Med sine store blote blad er de av en langt mer gjengs romansk form
enn Mælifell-palmettene og synes avgjort á representere et tidligere stadium — ser altsá ut til á stotte
den sene datering av Laufás- og Mælifell-stykkene (ovenfor s. 33-37). Litt egenartede virker likevel pal-
mettenes blad ved sine inngraverte parallelle tversgáende rifler. Blant de graverte rankebordene som loper
nedover kalkens fot, har vi iallfall én representant for «den enkle skjematiske, mer bysantinsk pregede
ranke», som vi hittil ikke har sett noe eksempel pá i treskurden.86
En kalk fra kirken pá Grund i Evjafjörður87, har likeledes omskrevne palmetter ontkring nodus, av en
vanlig romansk type, samtidig som palmettenes enkelte blad ligner dem vi omtalte pá Laufás- og Mælifell-
stykkene ved at de liksom lukker seg sammen om et hulrom.88
En tredje av de romanske kalkene, fra Svalbarð kirke, (S.-Þing.), er pá grunn av sin form av Thor
Kielland blitt regnet for yngre enn den fra Grund.89 Dekorasjonen motsier ikke dette. De omskrevne
palmetters «blad» er her delvis stengler som ender i spinkle to- og treflikete blad.
Et par relikvieskrin, etter all sannsynlighet islandske, det ene meget defekt, bestár av tre dekket med
drevne plater av forgylt kobber.90 De har figurframstillinger i relieff og noen fá planteelementer. De er
begge, sikkert med rette, plassert i dct 13. árhundre. Det som er best bevart, er fra Keldur kirke (Rang.).91
Det har ytterst pá hver side av korsfestelsesframstillingen pá en av langsidene et par store tre- og fire-
flikete blad. Lignende blad gár igjen i en inngravert rankebord pá en av kortsidene. De virker tunge,
runde og blote, altsá typisk romanske, minner kanskje mest om det store rankeblad pá doren fra Val-
þjófsstaðir (fig. 48) og om noen blad pá ett av Hrafnagil-fragmentene.92 Men ettersom figurframstillingene
har unggotiske trekk, kan vel Thor Kielland ha rett i at skrinet stammer fra 2. halvdel av árhundret.
Hans uttalelse gjelder ogsá det andre relikvieskrinet.93 Dette stammer fra samme kirke som den
kjente doren, Valþjófsstaðir i Fljótsdalur (N. - Múl.). Det har ikke meget i behold av kobber-
platene. Noen fá vegetabilske ornamenter er likevel bevart her ogsá. Under restene av en
korsfestelsesframstilling pá «takets» ene skráflate er en rankebord avbrutt av hull hvor kulorte
steiner sikkert har vært festet. Bordens hovedpartier bestár av to symmetriske rankestubber som ved
nærmere ettersyn viser seg ikke á være helt sammenhengende. De bestár hver av en stengel som danner
opprullinger i begge ender, og pá midten er forbundet ved en figur med spiss avslutning oppe og nede,
86 Þjms. nr. 6859a. Avbildet i Eldjárn: íslenzk list frá
fyrri öldum, fig. 64. Beskrevet av Matthías Þórðarson i
Árbók 1917, s. 18-19 (i «Skýrsla um viðbót»).
86 Hauglid: Akantus I, s. 50. Se ogsá nedenfor s. 63.
87 Ná i Victoria & Albert Museum, London. Kielland:
Norsk guldsmedkunst, fig. 60. Myndir, fig. 73.
88 Ovenfor s. 34 med note 10. Disse palmetter ligner for-
resten enda mer pá de nevnte pá Heriberts skrin i Deutz
enn Mælifell-palmettene gjor (ovenfor, s. 34, note 5). Til
og med en slik detalj som perleraden langs midten av de tre
midterste bladfliker gár her igjen.
89 Kielland, op. cit., s. 88. Fig. 59. Ná i DNM.
90 Ett i Þjms. (nr. 3612), ett i DNM. Omtalt i Kiel-
land, op. cit., s. 103 og s. 113—114, Björn Th. Björnsson:
íslenzkt gullsmídi, s. 29—31. Det mest defekte (Þjms. nr.
3612) beskrevet av Jón Jakobsson i Árbók 1899, s. 33—35.
91 I DNM. Eldjárn, op. cit., fig. 66, Kielland, op. cit.,
fig. 81-82, Myndir, fig. 74, Björn Th. Björnsson, op. cit.,
fig. 12 og 13.
92 Þjms. nr. 1080, ovenfor fig. 47.
93 Kielland, op. cit., fig. 83-84. Árbók 1899, pl. I. S. 37
samme sted uttaler Jón Jakobsson: vart yngra en frá síðari
hluta 13. aldar—.