Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 51

51
horn,109 som bl. a. har en innskrift med gotiske majuskler, gir et særskilt godt eksempel pá denne ranke-
ornamentikk (fig. 60). Loven innerst i en av rankespiralene virker sá «internasjonaI» at det er meget mulig
at hornet kan være sá gammelt som Matthías Þórðarson har antatt, fra begynnelsen av det 16. árhundre.
Blant tekstilene er det kanskje den broderte linduk fra 1. halvdel av det 16. árhundre fra Skarð kirke
(ovenfor s. 49 og fig. 63) som har denne ornamentikk i dens mest typiske, noe innfiltrede form, mens den
gjerne ellers i broderi framtrer noe forenklet, i et ápnere, mer oversiktlig monster. De fieste gode eksemp-
ler gir miniatyrkunsten oss, de tidligste fra begynnelsen av det 14. árhundre. Sá kan vi folge denne orna-
mentikk i manuskriptene (for det meste i initialer) gjennom árhundret og videre gjennom det neste,110
og den ser heller ikke ut til á ha latt seg stanse av reformasjon og renessanse. Det kan nevnes at i den
kjente islandske tegnebok fra middelalderen (AM. 673 a, 4°) forekommer motivene pá 7 av de 41 sider.111
I fig. 59-63 ser vi prover pá denne planteornamentikk i «islandsk stil» i forskjellig materiale og fra for-
skjellig tid. I sin omtale av den islandske tegneboken112 kaller Harry Fett disse vekster for «den islandske
ornamentiks grundmotiv». Han setter dem i forbindelse med det 12. árhundres engelske bokkunst og
med ornamentikk i Norge pá Hákon Hákonssons tid og taler om «den engelsk-norske kunststromning». At
denne islandske ornamentikk bygger pá den engelske, virker ganske sannsynlig nár man sammenligner is-
landske initialer med en del engelske fra det 12. árhundre.113 Noen særlig sláende likhet med bevart norsk
ornamentikk har jeg derimot ikke kunnet finne, selv etter á ha undersokt alle de norske eksempler som Harry
Fett anforer.114 Som nevnt stammer de tidligste páviselige islandske eksempler fra begynnelsen av det 14.
árhundre. Planteornamentikk som har en viss likhet med den vi her behandler, kan vi riktignok finne i et is-
landsk manuskript fra 13 árh.s senere del, Staðarhólsbók av Grágás, AM. 334, fol., men bladene er her av
den store fyldige typen.115 Dette bchover selvsagt ikke á bety at ikke ogsá den «islandske stil» alt hadde fátt
fotfeste for 1300. Jeg vil ikke utelukke den mulighet at stilen til á begynne med var felles islandsk-norsk.
Som nevnt116 hadde Island etter det 12. árhundre og fram mot 1400 kultursamband med utenverdenen
nesten bare via Norge. Men etter det bevarte materiale á domme har islendingene festet seg ved en sær-
type innenfor den europeiske planteornamentikk som ikke i samme utstrekning ble gjengs i Norge.
Nár vi har behandlet sá vidt utforlig denne type av islandsk planteornamentikk i middelalderen, er det
fordi den var sá vanlig i flere forskjellige teknikker at vi má kunne gá ut fra at den ogsá har hatt sin plass i
treskurden — og nár vi kjenner til den og har fátt et inntrykk av dens utbredelse, vil vi bedre kunne forstá
grunnlaget for planteornamentikken i den etterreformatoriske skurd. — Her skal tilfoyes at det lille tre-
flikete bladet med bred rundet midtflik og to smalere og spissere sidefliker, som var sá typisk for denne
ornamentikken, finnes her og der blant smábladene pá begge Grund-stolene. Rudimenter av den «is-
landske stil» má vi altsá kunne si at vi har bevart ogsá i treskurd fra for reformasjonen.
109 I Uppsala universitets museum för nordiska fornsaker,
B 67.
110 For korthets skyld skal vi her bare vise til plansjer og
figurer uten á nevne de enkelte manuskripters navn: Corp.
Cod. Isl. VII, pl. 7c-d, 32c, 3Sb-c, 53, 69, 49b, 51a, 52a
og e, 3a, 25b, 46c, 60fT, 75, 77b, 78. Myndir s. XII og XIII.
111 Harry Fett: En islandsk tegnebog fra middelalderen,
pl. 8, 9, 18, 19, 20, 21, 40.
112 Op. cit., se særskilt s. 13-14.
113 Eks.: Initialer med «inhabited scrolls* i «The Bad and
the Good Regiment*, Canterbury( ?), begynnelsen av 12.
árh., Swarzenski pl. 88, fig. 203, i en Bibel fra Winchester( ?),
midten av 12. árh., Romanesque Painting s. 175. Se videre
i Boase: English Art 1100-1216: Pl. 4c, 12a m. fl. Men denne
ornamentikk var ikke begrenset til England. Vi kan ogsá pá
kontinentet finne eksempler med en páfallende likhet med
de islandske. (Bibelen fra Stavelot, Liége-distriktet, fra 1097,
Swarzenski pl. 150, fig. 333. Carmina Burana, Bayern, be-
gynnelsen av 13. árh., Romanesque Painting, s. 200.)
114 Han sier (En islandsk tegnebog fra middelalderen, s.
13-14). «Disse ornamentale rankemotiver hænger sammen
med den ornamentik, som vi kjender fra Vestre Slidres
kirke, Valdres, i dets senere udvikling fra Gols [sannsyn-
ligvis feil for Aals] og Vangs tagmalerier. Paa solvarbeider
kjendes den fra kalkene fra Dragsmark kloster i Statens
hist. Museum, Stockholm, og fra Kroer kirke.» (Avbild-
ninger i Fett: Norges malerkunst, s. 60-68 og i Kielland:
Norsk guldsmedkunst, fig. 108, 110, 114.)
115 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 7b og pl. 48.
116 Ovenfor s. 44.