Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 53

III. ETTER REFORMAS JON EN
1. Romansk, renessanse, barokk.
Et sporsmál som natui lig m elder seg nár vi skal gá over til á studere planteornamentikken i treskurden
etter 1550, er om den kirkelige omveltning forte med seg noen dyptgáende forandring i kunsthándverket.
En undersokelse av en del verker vil forhápentlig gi oss svaret. Vi skal her i forste omgang konsentrere oss
om 2. halvdel av det 16. árhundre og se pá noen treskjærerarbeider som etter all sannsynlighet skriver seg
fra dette tidsrom. Vi begynner med en praktstol, den sákalte Draflastaðastóll,1 fra kirken pá Draflastaðir i
Fnjóskadalur (Suður-Þingeyjarsýsla, Nordlandet), ná i Þjóðminjasafn fslands (fig. 66, 67). Den er av
samme type som G rund-stolene, et stolpemobel med «kasse», men den skárne utsmykning avviker ikke sá
lite fra Grund-stolenes. Særlig ioynefallende er forskjellen mellom stolpenes figurer i rundskulptur —
Grund-stolenes dragehoder og fugler og denne stols ryttere i renessansedrakter. Men de ovrige figur-
framstillinger pá Draflastaða-stolen, som vi finner pá den nederste av de gjennombrutte fjoler i skulder-
brettet, bringer oss godt og vel tilbake i middelalderen. Her er kamp mellom dyr og mellom menneske og
dyr. Bl. a. finner vi en vinget drage som ser ut til á klippe en liggende love tvers over pá midten med den
svære kjeften sin. Alle innskrifter (i ringkjede pá framsiden, i en ring mellom dyrene, overst pá skulder-
brettet, i ringer pá armlenene) er med höfðaletur (enná lett forstáelige gotiske minuskler). Tette «bánd-
entrelacs» brer seg ellers nederst pá stolpene, pá det ene armlenet, pá ryggbrett og knotter. For plante-
ornamentikk er bare reservert noen fá felter. Nedre framsidefjol har pá et pásatt, gjennombrutt bord, 8-9
mm tykt, nærmest en kombinasjon av ranke- og bánd-ornamentikk. Et par av de bándaktige stengler har
sitt utspring fra et vifteformig blad til hoyre og danner uregelmessige bolger langs etter hele bordet.
Hver av dem ender i et stort trefliket blad. Andre lignende stengler skyter ut fra store flerflikete blad ved
ovre og nedre kant og danner entrelac med de to forstnevnte stengler. Det hele virker gjennomfort usym-
metrisk i motsetning til de fleste bándfletninger pá stolen. Planteelementer forekommer i feltet ovenfor
dette, idet et lite trefliket blad danner utfylling i hvert av «hjornene» utenfor ringene i ringkjeden. Gjen-
nombrutt rankeornamentikk som minner om den pá nedre framsidefjol finner vi pá utsiden av det ene
armlenet. Noen av bladflikene her er ruteskraverte. Ellers har stolen tre planteranker, én i lavt relieff pá
hver av ryggstolpenes framsider, én, gjennombrutt, pá skulderbrettet. Pá begge stolper skyter ranke-
stengelen opp fra et vifteformet blad som ser ut til á vokse fram fra nedre, venstre hjorne (nár man ser
pá stolen forfra). Den har indre konturlinjer, og et dobbelt tverrbánd ved forgrening spunktene. Den gár i
regelmessig bolgegang, og pá stolpen til hoyre fylles hver bolge av et blad med tre eller flere fliker, uten
nerver eller annen artikulering. Ut fra bladets midterste flik skyter en stengel i enda lavere relieff, og det
dannes et merkelig monster. Det viser seg at det bare er det overste bladet som sitter pá hovedstengelen.
Nár denne deler seg, er det ikke for á skyte blad. men bare for á danne en liten lokke. Gjentiom denne
lokken tres ná den lille stengelen som kommer fra bladets midterste flik. Denne ender i et blad som fyller
neste bolge. Ut fra dettes midterste flik skyter igjen en stengel i meget lavt relieflF, og det hele gjentar seg.
1 Litteratur: Skýrsla um Forngripasafn II, s. 49. Pálmi Pálsson: Gamall stóll (nr. 443). Árbók 1897, s. 43-44.