Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 59

59
linje, den nederste indre konturlinjer langs begge kanter. Begge steder er fint svungne fierflikete blad.
Det innerste blad, som danner spiralens avslutning, er begge steder stort med mange fliker. De ovrige
blad er smá, bestáende av én, to eller tre fliker. En romansk planteornamentikk, men meget forfinet, og
med noen fyrige «gotiske» dyr. Bladverket har ikke liten likhet med det vi kan finne i et av Jónsbók-hánd-
skriftene, «Svalbarðsbók» (AM. 343, fol.), fra 2. halvdel av det 14. árhundre. Samme sted forekommer
ogsá lignende spenstige dyr.25 I bándornamentikken i nederste felt rnoter vi igjen «bókahnúturinn» fra
Guðbrandsbiblía. Det er et symmetrisk ornament av bánd eller snorer som danner en firkantet, tett
entrelac pá midten og med bándene forlenget til store lokker utenom. I hvert av feltets hjorner er en liten
firkant tredd inn pá den storste lokken, som ogsá innrammer en innskáren bladdusk pá stilk. En fin virk-
ning er skapt ved motsetningen mellom det opphoyde og nedsenkede. Bunnflaten skráner i dette felt ned
mot midten, sá relieffet blir hoyest der. Det er en enestáende god og sikker skurd med vakker linjeforing.
En skulle gjerne ha sett resten av det skapet som denne lille doren vel har tilhort.
Et arbeid som man ogsá kunne ha lyst til á plassere i perioden 1550-1600 er en fjol (bruddstykke) med
en planteranke i 3-4 mm hoyt relieff (fig. 70). Denne har sitt utspring fra en nærmest hjerteformet figur
dannet av akantusblad og ganske smá stengler med blad. Midt i dette «hjerte» skyter det opp en blomst
pá loddrett stengel. Blomsterkronen er sá slitt at det er vanskelig á fá tak i den. Den store rankestengelen
kommer fra et lite grunnblad under «hjertets» spiss. Stengelen har i den forste bolgen et skjedeblad overst.
Den ruller seg spiralmessig sammen og ender i et stort blad. Ut fra dettes midtflik skyter sá den stengelen
som fortsetter som regulær bolgeranke. I dens forste opprulling skyter et lite blad pá stilk ut fra det store
midtblads midtre flik. I en annen bolge skyter et lite blad ut fra en av midtbladets sidefliker. Smáblad
vokser ellers opp fra de stores «nakke» eller fra «bolgetoppene». Ett sted bukter seg en hel liten rankestubb
ut fra en bolgetopp. Et lite karvesnittkors (firebladsrose) i en ring forekommer ogsá som utfylling ved
kanten istedenfor blad. Det hele er ná for det meste flatt og glatt oppá, vel delvis pá grunn av slitasjen.
Spor av konturering ses enkelte steder og viser mindre blad eller fliker som ligger oppá de storre. Det er
en god og levende ornamentikk, med velformede blad, de fleste treflikete med bred midtflik og smalere
sidefliker. Denne ranken avviker fra ranker i «islandsk stil» særlig ved at bladene er av svært forskjellig
storrelse og at monsteret er forholdsvis ápent og oversiktlig. At renessansen har satt et visst preg pá orna-
mentikken, ses tydelig av den symmetriske hjerteformede figur med den opprette blomst. Man skulle
helst tro at dette har vært en midtfigur som ogsá har sendt en ranke ut til den motsatte siden. En lignende
blomst pá tynn stilk finnes i Guðbrandsbiblía, som en del av midtmotivet i den «islandske» ranke i ram-
men pá titelbladet. Akantusblad av en mer renessansentessig type, som i den hjerteformede figur pá
fjola, finnes som skjedeblad pá rankene omkring initialen I i Biblían; og ved begynnelsen av den store
ranken pá fjola er et grunnstilt blad med takket kant som vi finner temmelig noyaktig maken til flere steder
i rankeverket ved initialen O. Det er tydelig nok at beslektede forbilder har ligget til grunn for disse ut-
skjæringene og de islandske planteelementer i bibelutgavens ornamentikk. Om fjola, som er i Þjóðminja-
safn íslands, er dessverre ingen opplysninger tilgjengelige, da dens nummer er forsvunnet.
Flere utskárne tregjenstander ser ikke ut til á være bevart fra for 1600. For vi forlater perioden, vil vi
kaste et blikk pá planteornamentikken i noen hándskrifter. Disse fortsatte nemlig fremdeles sitt liv, ved
siden av de trykte boker. Eiendommelig er det á se hvordan planteranker i «islandsk stil» har latt seg kom-
binere med renessanseornamenter i initialer i en «Jónsbók» fra det 16. árhundre, AM. 342 fol.26 En annen
Jónsbók fra slutten av árhundret, AM. 345 fol., har derimot initialer med en planteornamentikk som er helt
26 Corp. Cod. Isl. VII, pl. 53 og pl. 54b.
26 Se Harry Fett: Miniatyrer, fig. 30.