Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 62

62
at man blant planteornamentene forst og fremst holdt seg til bolgeranken, som passet godt i de langstrakte
feltene. Men det er ganske merkelig á se hvor forskjellige resultatene kunne bli til tross for at det regel-
messige bolgeskjemaet var gitt. Báde stengler og blad kunne fá mangfoldige utformninger. Dette gjelder
ogsá i de ovrige plantemotiver pá mangletrærne, hvor forovrig mye av plassen er opptatt av innskrifter.
Felles for de tre epitafier med utskjæringer i flatt relieff er at de foruten feltet med innskrift pá latin
eller islandsk har planteranker, rosetter og symmetriske plantemotiver og dessuten et englehode med
vinger. To av dem har ogsá et dodninghode nederst.
Den utskárne ramme om et malt epitafium fra slutten av árhundret bestár av ranker med «bruskbukler>>.
De to daterte prekestolene, fra 1617 og 1675, kan selvsagt ikke tas til inntekt for noen «gruppe av preke-
stolcro, men det er interessant á legge merke til den enes romanske og islandske preg og den andres rener-
sansemessige oppbygning og dens ornamenter, bl. a. planter, i renessansestil, som dog ikke helt har fos-
trengt höfðaleturinnskriftene og den islandskfargede ranke.
Som nevnt er ogsá bare ett par utskárne vindskier (med árstall 1664) bevart. De har bruskornamenter
og planter som pá den ene av stolene, og skal omtales nærmere nedenfor.
Dette raske overblikk over de enkelte grupper av gjenstander har bekreftet várt inntrykk av variasjonen
i planteornamentikken i dette árhundret, samtidig som det har vist oss hvilken forkjærlighet man tross
alt hadde for en regelmessig bolgeranke. Sporsmálet blir ná hvilke linjer vi kan finne i utviklingen nár
vi ser pá gjenstandene i mer kronologisk orden.
Dessverre má vi begynne med á slá fast at de daterte tingene ikke kan gi særlig fyldige opplysninger
om planteornamentikken i árhundrets forste tredjedel. Som nevnt stammer bare én av váre gjenstander
med árstall fra for 1630-árene. Ser vi ellers etter hvordan de fordeler seg i árhundret, vil vi oppdage at
overvekten er stor for dets 2. halvdel. Strengt tatt er det ikke mer enn 7 av váre daterte gjenstander
med planteornamentikk som tilhorer 1. halvdel av árhundret, nærmere bestemt tiden 1617-1650. Men til
tross for at de er fá, ser det ut til at de kan fortelle oss ett og annet av betydning.
Prekestolen fra 1617 (fig. 75-77) er av verdi for oss ikke bare som det eneste verk med planteornamentikk
som med sikkerhet kan plasseres i forste tredjedel av det 17. árhundre, men ogsá fordi denne plante-
ornamentikken er sá vidt variert, og fordi skjærerens navn visstnok er kjent. En prestesonn, Jón Greipsson,
bonde pá Haugur ved Barðaströnd (Barð.) skal ha gjort den. Det er ogsá han som skal ha malt den, med
hjemmelagede farger.
Rundt prekestolens ovre kant loper en bekroning som skrár noe utover. Denne er prydet med plante-
motiver, og ellers finner vi dem pá de utvendige lister i flukt med prekestolens golv og pá de nedhengende
gjennombrutte stykker under disse. Bekroningen er ikke gjennombrutt, men dens ovre kontur er tunget,
bestemt av planteformene. Disse er i relieff, 6-7 mm hoyt. De danner en bord av to forskjellige motiver
som veksler. Det ene er to trekloverformede blad, plassert det ene over det andre pá opprette stilker.
Det andre er to stengler som snor seg orn hverandre pá samme máte som mellom medaljongene pá fram-
siden av Grund-stol A og pá spónastokkurinn fra det 16. árhundre (fig. 22-24), her likevel slik at den ene
stengelen er lengre enn den andre. Den danner en lokke overst og snor seg enda engang om den andre
stengelen for den ender i to smá treflikete blad inni lokken og ett litt storre utenfor. Et tilsvarende blad
avslutter den andre stengelen pá motsatt side. Bladene er de karakteristiske for «islandsk stil», med rundet
midtflik og spisse sidefliker. Motivet pá den nedre list er en gjennombrutt regelmessig bolgeranke, rikt
utstyrt med smá blad av samme type. Det nederste gjennombrutte ornament, gjentatt noyaktig likt under
hvert av prekestolens fem sideflater, har storre former. Det er symmetrisk og dannes hovedsakelig av en
stengel som loper langs ovrc kant og gár ned til hver side og danner opprulling som ender i et par store