Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 65

65
má være en drages. Riktignok er de stiliserte og med en masse snittpryd, men farlige nok for det. Mannen
som kjemper med den ene dragen, er kommet helt inn mellom de veldige tanngardene.
At heller ikke ranken hadde mistet sin kraft, konstaterer vi fort ved á se litt pá váre ovrige 58 daterte
gjenstander, alle fra 2. halvdel av árhundret. Men den byr pá visse overraskelser. Den forste vi moter (pá
skapet fra 1653,39 fig. 79) er ganske elegant og har et uventet gotisk preg pá grunn av bladenes spisse fliker
som spriker fra hverandre. Den neste (pá en lár fra 1656, fig. 80) bringer oss trygt tilbake til en tradisjon
vi kjenner. Her er for det forste et par meget enkle ranker: én med en voluttaktig opprulling i hver bolge
og en bladflik til utfylling i hvert av «hj0rnene» langs kanten, én med et helt glatt trefliket blad i hver
bolge. Dessuten moter vi en tredje, mer utarbeidet form, hvor hver opprulling ender i et trefliket blad
med bred «kolbeformet» midtflik og smá spisse sidefliker. Forkjærligheten for ruteskravering viser seg her i
at alle midtflikene er prydet pá denne máten, slik at de skiller seg sterkere ut fra sideflikene og mer virker
som frukter eller knopper. Smágrener med treflikete blad, hvor alle flikene er forholdsvis smale, fyller ut
langs kantene. Noen av de smale flikene er prydet med smá karvesnitt, andre har skráskraverte bánd langs-
etter — vel en forenkling av perlerader, jfr. omtalen av bladene pá et drikkehorn s. 60 og av prekestolen
s. 63. Rankestenglene er flate med tverrbánd ved forgreningspunktene. Vi kan ikke unnlate á nevne de
fire dyr i flatt relieff pá denne lár, betegnet som RINOCUS, FILLINN, LIONID og GRIFON, og den
forunderlige likhet mellom denne loven og en pa et tydelig engelsk pávirket tympanonfelt pá en irsk kirke
fra 1134.40 Et tilfeldig eksempel pá hvor godt de romanske former kunne holde seg i islandsk treskjæring.
Pá et mangletre med árstallet 1661 (fig. 84) kan rankene nærmest oppfattes som varianter av den «by-
santinske», mindre noyaktig skáret, men mer bladrike enn den pá lokkplaten fra 1634. Her har vi ogsá
eksempler pá en «opplost» ranke, bestáende av treflikete blad lagt etter hverandre, avvekslende langs
feltets ovre og nedre kant og skilt ad ved loddrette tverrbánd. Bladene har smale, spisse sidefliker og store
kolbeformede og ruteskraverte midtfliker.
Et annet mangletre, skáret áret etter, har fine, romanske ranker av den islandske type (fig. 71), mens de
stykker som folger nærmest i alder, vindskiene med árstallet 1664, har renessanseranker og ornamenter i
bruskbarokk. De siste er det neppe noen grunn til á komme nærmere inn pá her, da formene virker lite
vegetabilske; men rankene er tydelige planteranker med mange tynne og glatte stengler som gár i bolge-
gang. Vindskiene er ikke bevart i sin helhet, og vær og vind har tært pá dem, men pá den ene (fig. 109)
er ornamentikken noenlunde i behold. Her er ikke de vanlige hovedstengler med sine bigrener. Mange
«sideordnede» grener, noen korte og noen lange, springer ut fra ett punkt, bukter seg i elegante slyng-
ninger, skjærer hverandre og ender alle i samme slags blad. Bladene minner om treklover. To av deres
fliker er runde med skálformige fordypninger, mens den tredje er utformet som en hel liten «bærklase».
Sittende fugler ses mellom grenene og ved rankens utspring. Et tillop til naturalisme synes ogsá á gjore
seg gjeldende pá en fem ár yngre sponeske (öskjur), for sá vidt som den har én fjærnervet bladflik innerst i
en «stengelspiral», men den har ogsá den romanske «forlengede flik». Forovrig har den ingen annen plante-
ornamentikk enn en nærmest «bysantinsk» ranke, som loper i slakke bolger langs lokkplatens ytterkant.
Bolgerankens muligheter er langtfra uttomt med dette. Det vi finner i dens bolger, kan være vidt for-
skjellig. Ogsá i samme ranke kan det veksle svært. Pá en sengefjol fra 1672 er de dels fylt av omfattende
spiraler med smá treflikete blad, dels av store mangeflikete vifte- eller palmettformede blad. Pá et skap fra
samme ár (fig. 83) ender spiralopprullingene i store rosetter eller i blad med vekslende antall fliker, og
lover forekommer i spiralene. Videre har vi et eksempel pa symmetrisk dobbeltranke med grenene slynget
39 Dette skap har trolig vært hoyere; rankene er tydeligvis 10 Fr. Henry: La sculpture irlandaise II, pl. 169 og I, s.
avkuttet. 189-190.
5 - Islandsk Treskurd
L