Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 66

66
i hverandre og store femflikete blad hvor en av flikene er forlenget til en bladstiikmedtrefliketblad(mangle-
tre datert 1673, fig. 72). Pá en stor lár fra 1673 (fig. 87) er rankene meget regelmessige, med spiralopprul-
linger. De treflikete blad som skyter ut fra hver spiral og fra hjornet mellom hovedstengel og sidegren,
har et karvesnitt i hver flik, av samme form som fliken, sá den virker «uthult». Toppstykket pá et skap fra
samme ár (fig. 82) har rankekroller med blad av samme type som pá skapet fra 1638 (ovenfor s. 64), men
i enkelt, oversiktlig monster og med en love i hver av opprullingene nærmest midtmonogrammet. Sær-
skilt stor variasjon i rankebolgenes utstyr finner vi pá et skap fra 1674 (fig. 85). Det kan være blad som
danner dusker, vifter og palmetter, smágrener som slynger seg i hverandre, rosetter, lover. «Stengel-
ranker» uten egentlige blad, bare med storre og mindre spiralopprullinger og noen rette stengelstumper,
finner vi pá prekestolen fra 1675 (fig. 88-90), mens renessanseranker av samme type som pá vindskien,
men med toflikete blad uten «bærklaser», og dessuten «bruskbarokkvekster» pryder öskjur fra 1677 (fig. 110).
Det hender at ranken framtrer i svært redusert skikkelse, som pá et mangletre fra 1678 (fig. 86), hvor
den bestár av en stengel som gár i bolgegang og har en litt dárlig forbindelse med det bladet som helt
fyller hver bolge og er prydet med parallelle rader av kilesnitt. Neste skritt mot tilintetgjorelsen kan iakttas
pá samme mangletre: En innskáret bolgelinje med rader av kilesnitt i hver bolge. To forskjellige ranke-
typer, men av en helt annen art, moter vi ogsá pá et mangletre fra det folgende ár (fig. 91). Den ene er i
flatt relieff. Den har ett trefliket blad i hver bolge, de fleste med stor rund midtflik og smalere sidefliker.
Midtfliken er dels helt ruteskravert, dels forsynt med et skravert (tverrstripet) bánd (forenklet perlerad ?).
Den andre ranken er utfort i meget hoyere relieff, med den ene siden av stenglene noe nedsenket (hul-
kilt). Dette er ingen regelmessig bolgeranke, men den har umiskjennelig plantekarakter, til tross for noen
tydelige bruskbukler. Bladflikene kan nærmest karakteriseres som smá tykke og rundede kroker.
Pá en stor eikekiste fra 1680 (fig. 107), fagmessig utfort med ramtrær og fyllinger, er det en rikdom av
rankedannelser i typisk bruskbarokk. Man foler seg sterkt fristet til á oppfatte dem som vegetabilske
vekster — kanskje med urette. Imidlertid vokser pá samme stykke noen helt utvetydige planteranker i
renessansestil opp av vaser. For tredje gang stoter vi pá de kloverlignende blad, her til dels bare de to
runde fliker, til dels med en tredje, noe lengre bladflik, med en svak nedsenkning pá begge sider av en
«midtkam», og i ett tilfelle med innskjæringer i kantene. Som en gammel romansk kjenning virker den
gjennombrutte ranken pá et mangletre fra 1681 (fig. 92). Dette arbeid stár forovrig i en særstilling med sin
ytterst sirlige og nitide skurd, som nesten kan minne om gullsmedarbeid. Vi legger ellers merke til at
ranken er av den oversiktlige typen, ikke av den innfiltrede. Bladet i hver spiral er firefliket. En kortere
flik ligger nemlig oppá midtfliken. — Temmelig isolert stár ranken pá en sengefjol fra samme ár (fig. 93)
Den er nemlig «tegnet» med en enkel innskáret linje, og spiralopprullingen i hver bolge ender i en stor
blomst (rosett). Bladformene er noe ubehjelpelige, men báde blad og blomster synes nesten á kunne tyde
pá at skjæreren har hatt barokke akantusformer i tankene. Pá et mangletre fra 1683 (fig. 96) er relieffet
derimot hoyere enn vanlig. Ranken er helt monoton, med et stort trefliket blad i hver bolge, men sikkert
og godt utfort. De enkelte bladfliker er «uthult» ved hjelp av karvesnitt. Stenglene har indre konturlinjer,
og tverrbánd bestáende av tre parallelle innskárne linjer.
Meget merkelige er rankene pá sidefjolene pá forsiden av et skap fra 1684 (fig. 95). Hovedstenglene ser
ut som brede flate bánd. I hver bolge har de et blad med tre brede flate fliker. Men pá kryss og tvers over
det hele, tilsynelatende helt vilkárlig, er lagt smalere bánd som synes á vokse ut fra ranken selv. Det hele
virker som en besynderlig, uregelmessig entrelac. Av samme type, men uten bándene pá kryss og tvers, er
rankene som pryder selve skapets utvendige sider og «tak». Det er dette skapet som pá doren har den
omfattende, helt regelmessige og symmetriske entrelac med planteelementer som vi tidligere har nevnt.