Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 68
68
kr0ller» slynget i hverandre. Meget fin og regelmessig er den symmetriske plante i flatskurd med rett
midtstengel, som smykker lokkplaten pá en rund sponeske (trafaöskjur) med árstallet 1687 (fig. 102).
Plantene med opprette midtstilker pá et skrin fra samme ár (fig. 106) er i et noe kraftigere relieff, og rute-
skravering og «uthuling» av de enkelte bladfliker ved hjelp av karvesnitt skaper en livligere virkning. Et
mangletre fra 1696 (fig. 60 i ísl. trésk. II) har foruten sin gjennombrutte ranke og sine smá ranker og
rankeelementer i flatt relieff et ornament av innskárne linjer som minner noe om et grantre. Det har blad
symmetrisk til hver side fra en rett midtstamme. En rund eske (öskjur) fra 1698 (fig. 105) ser ut til á kunne
ha en forbindelse med stolen fra Dýrafjörður. Pá lokkplaten er rankekroller som minner svært om ranken
pá stolryggen, selv om de er noe storre og grovere. Vi má sikkert kunne snakke om samme« skole» iallfall.
Disse rankestubber, hver med to spiraler, slynger seg i hverandre og danner et helt symmetrisk ornament.
Fra ranken pá stolen skiller de seg forst og fremst ved at stenglene har indre konturlinjer pá begge sider
mot der bare pá den ene, og ved at bladene med de ruteskraverte «frukter» i to av spiralene er erstattet av
blad med tre fjærnervete fliker. Ganske underlig er det á vende blikket fra disse i det store og hele romanske
rankekroller og til et par bevarte deler av et skap fra áret etter (fig. 103 og 104). Utskjæringene her virker
uvant naturalistiske og temmelig uislandske, men innskriften er pá islandsk, sá vi kan ikke sjalte det ut
som et utenlandsk stykke. Men det blir, nok engang, á hoppe fra det romanske til det barokke. De delene
som er bevart av dette skapet, er et horisontalt og et vertikalt bord. Det forste kan ha vært toppstykke,
det andre er en dorfloy. Utskjæringene er i uvanlig hoyt relieff (opptil 2\ cm) og dessuten malt i flere
farger. De náværende farger ser ikke ut til á være opprinnelige. Flere steder ses overmalinger, og ut-
skjæringene er lite respektert. Pá det horisontale stykke er det en fullt symmetrisk ordning. Pá midten er
overst et englehode med vinger, under dette en medaljong med IHS-monogram med «omegategn» (s. 22) og
kors over, omgitt av en blomsterkrans. En tykk gren ruller seg spiralmessig sammen pá hver side. Den
ender innerst i en stor blomst, som ses fra siden og har en masse kronblad omsluttet av store dekkblad.
Mange av de mindre grener som skyter ut fra den store, har lignende blomster i litt forskjellig storrelse,
mens andre har blad, gjerne flerflikete og med tydelige innskárne nerver. I hver av spiralene er dessuten
en hjort. De er stilt mot hverandre og stár pá bakbena med forbena loftet. Frodige vekster finner vi ogsá
pá dorfloyen. Mange grener gár ut fra en tykk opprett midtstamme og ender for det meste i store roselig-
nende blomster. 0verst i trekronen er plassert en bokstav i hver blomst og en pá hver gren. Til sammen
danner de navnet Þórarinn Einarsson. Nedenfor, i grenverket, er plassert en stjerne med kors i. Et par
vinger har fátt plass mellom blomstene, og likesá árstallet 1699 i relieff. Litt lenger nede rir Jesus inn i
Jerusalem, delvis omsluttet av en stor blomst. To menn, den ene med en oks, holder klær og grener.
I trestammen over denne scene er skáret: hos. an. sini. dav. (Hosianna syni Daviðs). Nederst ses et okse-
hode i hvert av hjornene, mellom dem et hjerte med et anker i relieff, og over det grener slynget i hver-
andre pá en slik máte at de trolig má oppfattes som et speilmonogram med bokstavene T og E.44 Man
kunne tenke at skjæreren var en islending som hadde lært i utlandet, men utskjæringene har et rustikt
preg og stár ikke f. eks. tidens danske arbeider stilistisk nær -—- iallfall ikke de toneangivende. Det er akantus-
barokkens tid, men disse vekster kan neppe oppfattes som akantus. Derimot vet vi at store blomster, deriblant
fylte roser, ogsá hortc med til periodens yndlingsmotiver.45«Tidens dristigt og sikkert svungne, dobbelt sam-
menslyngede Navnetræk»46 har vi ogsá, som vi nettopp har sett, en gjenklang av. Sá isolert som disse stykker
ellers stár, kunne det ligge nær á tro at de bygger pá forbilder i annet materiale, kanskje helst i billedvev.47
44 Jfr. Skýrsla II, s. 150 (783b). 46 Jensen og Rondahl: Stilarternes historie, s. 247.
45 Jfr. Hauglid om «blomsterbarokken» i Tyskland, 47 Det kan nevnes at báde trærne, de store blomster,
Akantus I, s. 142. hjortene, blomsterkransen og bibelske scener var yndede