Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 72

72
kirkelige verker her.64 Men pá noen «stokværksfremspring» med utskjæringer, fra gamle bindingsverkshus
i Helsingor (1. halvdel av árhundret), stoter vi pá dekorative detaljer som stár hans nær. Forst ogfremst
moter vi her en tydelig forkjærlighet for rankedannelser, noen i kraftig relieff kombinert med masker
(fig. 115), som kan minne om «bruskrankene» pá Gröf-alteret, men særlig om dem pá kisten fra 1680.
I det samme kraftige relieff er fruktklasene, hvorav noen henger ned som pá Gröf-alteret (fig. 116). Ut-
formingen av vinlovet her gir en mistanke om at det er dette Guðmundur har brukt til utgangspunkt for
sine trekloverformede blad, og at hans ranker folgelig má oppfattes som vinranker — eventuelt som en
sammensmeltning av vinranker og kloverbladsranker. Andre av rankene pá bygningstommeret fra Hel-
singör er i flatt relieff. fngen av disse har noen sláende likhet med Guðmunds, men trekloverformede blad
forekommer. Det kan være noksá tilfeldig at det er pá profanbygninger vi har funnet utskjæringer med
det storste slektskap med Guðmunds. Det var nemlig de samme verksteder som stod for den verdslige og
den kirkelige dekorasjon.65
Noe overraskende er det á se ranker med detaljer vi kjenner fra Guðmunds planteranker pá et bonde-
arbeid, et jysk skap med árstallet 1685 (fig. 117). Det er flatskurdranker som gár i forholdsvis slakke bolger.
Men her finnes trekloverformede blad, og de fleste av grenene bærer blad som bare bestár av to runde
fliker, mens den tredje er erstattet av en bær- eller drueklase, akkurat som i flere av Guðmunds arbeider.
Rankene pá skapet vokser ikke opp av en vase, men vasemotivet finnes pá skapdoren. Pá et annet skap,
fra Lolland, satt til ca. 1660, vokser ranker opp av potter (fig. 118). Her er bladene og drueklasene skilt
ad, slik at noen av grenene ender i trekloverformede blad, noen i klaser.
Eldjárn nevner den tredje bladflik som i enkelte av Guðmunds verker erstatter «bærklasen» mellom de to
runde fliker, slik at det blir treklover, og antyder forbindelsen med renessansens kloverbladsranker. Det
kan her ogsá være av interesse á merke seg Hauglids omtale av kloverbladsrankene i Norge, som særlig
ble vanlige i Telemark fra 1630-árene og utover.66 1 denne forbindelse nevner han som eksempel pá klover-
bladsformer i Danmark noen som finnes pá et skap fra 1666 i Frilandsmuseet, Lyngby.67
At planterankene fikk en slik hedersplass hos Guðmundur, kan skyldes at han var sá fortrolig med
ranker fra sin ungdom og derfor interesserte seg særskilt for de varianter han fikk se i Danmark. Hans
oppdragsgiveres smak kan kanskje ogsá ha spilt inn. Rankestenglenes lop varierer noe i hans forskjellige
verker. Selv pá den best bevarte av vindskiene fra 1664 (fig. 109) kommer monstret ikke sá klart fram som
en kunne onske, men vi kan se at en stamme nederst deler seg i to hovedgrener som igjen deler seg i
henholdsvis tre og fire grener. De fleste av disse er korte, bare et par fortsetter lenger. Men de forgrener
seg videre, og det er som vi sá (s. 65), vanskelig á skille ut noen «hovedstengel». Det samme gjelder om
rankestubbene pá öskjur fra 1677 (fig. 110), til tross for at det bare er én stengel ved utspringet. Denne
forgrener seg slik at man ikke sá lett kan avgjore hva som er hoved- og bigrener. Pá stolen (fig. 108, 111)
derimot har han holdt seg nærmere til det gammeldagse bolgeskjemaet. Dette gjelder ogsá til dels for
flatskurdranken pá vindskiene i Gröf, mens ranken pá alteret i samme kirke (fig. 112) i sá máte stár dem
pá vindskiene og pá nevnte öskjur nærmere. Her ser det forovrig ut til at renessanseranken har tatt farge
av «bruskbarokkrankene» pá samme stykke. Stengelbolgene tar liksom smá omveier og buer tilbake for
de fortsetter oppover. Vasen de vokser opp av, er ogsá sterkt preget av bruskstilen. De tilsvarende ranker
pá kisten fra 1680 (fig. 107) er ikke pá samme máte pávirket av de barokke rankedannelser som de deler
64 Det skal likevel nevnes at det finnes renessanseranker
(fra ca. 1620) pá prekestolen i Hoje-Tástrup kirke (D.K.
III, 1, s. 549, fig. 8), rankestubber med store drueklaser pá
et felt fra en prekestol (1630-40) i Hvidovre kirke (D.K.
III, 1, s. 329, fig. 11) og hengende fruktklase (vel druer) pá
prekestolen i Værlose kirke, som skal være et Kobenhavn-
arbeid (D.K. III, 1, s. 641, fig. 9).
65 Thorlacius-Ussing, s. 196.
66 Akantus I, s. 74—75.
67 Note 49 til s. 75. Chr. Axel Jensen, op. cit., fig. 34.