Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 75

75
Hvis det er rett at den samme skjærer er mester for to sengefjoler, fra 1681 (Þjms. 7958) og 1682 (fig. 124),
vitner de om tydelige framskritt i behandlingen av plantemotivene. Bladene, som her danner utfyllingpá nes-
ten noyaktig samme ináte som pá sengefjola fra 1670, er blitt myke og levende, det kantete er helt forsvunnet,
og de har fátt fem fliker istedenfor tre. Innbyrdes er disse to sengefjoler nesten helt like — inneholder
til og med den samme bonn med latinske bokstaver og höfðaletur. Et mangletre fra 1685 (fig. 127) har
lignende femflikete blad som disse sengefjolene, men ogsá noen mer kantete planteelementer kombinert
med bándmotiver. Det langstrakte ormelignende dyrehode, som kanskje skal være et dragehode, og utgjor
det ene hándtaket, har et mangefliket blad i flatt relieff pá hvert «kinnben», og i det symmetriske karve-
skurdornament pá fremre hándtak er det flere treflikete b!ad. Et mangletre fra 1691 (Þjms. 7985) er
meget likt dette, men plantemotivene har fátt enda mindre plass. Pá den annen side er det kanskje verdt
á legge merke til at flere av höfðaletur-bokstavene pá disse mangletrær og pá de to sist omtalte sengefjoler
delvis bestár av treflikete blad.
Det ser ut til at denne skjærer hadde for vane á sette árstall pá sine arbeider, gjerne pá en slik máte at
árstallet virker som en del av den ornamentale utsmykning og kombineres med stengler og blad. Likevel
har vi et par ting som sannsynligvis má være av samme skjærer, men mangler árstall. Det gjelder et skrin
(Þjms. 11979) med en merkelig uregelmessig planteornamentikk i flatt relieff med bladformer som dem
vi nettopp har sett, og med en god helhetsvirkning. \ idere et mangletre (Þjms. 2791) hvor dyrehodet og
skurden pá det fremre hándtak har stor likhet med det tilsvarende utstyr pá mangletrærne fra 1685 og
1691. Bokstavformene kjenner en ogsá igjen. Mer tvilsomt er det om «karveskurdmesteren» ogsá har
skáret et enklere mangletre med árstallet 1673 (Þjms. 2981), selv om det har visse likhetspunkter med de
tre omtalte mangletrær. Det ser heller ut som skjæreren av dette stykke har etterlignet ham, i ornament-
former og delvis i bokstavformer. Det kom til museet fra Skagafjörður, og derfra er ogsá den omtalte lár
kommet, sá en kunne tenke seg at dette var skjærerens hjemsted, selv om de andre tingene vi har til-
skrevet ham, riktignok er kommet fra andre landsdeler eller har ukjent proveniens.75
I Vestfirðir má i 2. halvdel av árhundret ha levd en treskjærer som hadde beholdt enda mer av det
romanske formsprák enn denne «karveskurdmester». Vi har alt sett pá den romanske ranken pá stolen fra
Dýrafjörður (ovenfor s. 67, fig. 99, 100) og har satt utskjæringene pá öskjur fra 1698 (fig. 105) i for-
bindelse med denne (s. 68), uten á ville hevde at skjæreren má ha vært den samme. Vi savner opplys-
ning om hvor öskjurnar er fra, men árstallet 1698 trenger i og for seg ikke være uforenlig med at stolen
má være utfort engang for 1696 (som var dodsáret for den presten stolen ble laget til). Vi har imidlertid
en annen gjenstand med den samme planteornamentikk, som vi vet er kommet fra Dýrafjörður i likhet
med stolen. Det er et mangletre uten árstall (Þjms. 2082). Til gruppen av gjenstander med denne orna-
mentikk kan videre foyes to skrin uten árstall. Dessverre er mangletreet noe slitt og oppsmuldret, sá or-
namentikken er blitt utydelig. Likevel kan man se at en bolgeranke med fire spiraler og en del mindre
sidegrener fyller midtfeltet pá oversiden og at det noe opphoyde felt nærmest det hándformede hándtak
har et rankefragment. De ovrige felter dekkes av bándentrelacs og skrift. En kjenner igjen báde de mindre
treflikete blad og de storre inni spiralopprullingene med bred ruteskravert midtflik og to smale sidefliker.
Men istedenfor et lite blad oppá dette, er det utstyrt med et tredelt tverrbánd med skravert midtre del.
75 Det ser ut til at «karveskurdmesteren» er blitt etterlignet
sá sent som i 1790-árene. En sengefjol (Þjms. 4180), merket
179, med et uleselig tall til slutt, har utskjæringer av stor
likhet med dem pá den ene siden av den nevnte sengefjol
Þjms. 14495 fra 1682 (fig. 124), selv om de er dárligere ut-
fort. Denne fjol kom fra Dalasýsla i slutten av det 19. ár-
hundre — ser altsá ikke ut til á kunne bekrefte at «karve-
skurdmesteren» og den eventuelle skole han dannet, horte
hjemme pá Nordlandet.