Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 77

77
i et blad. Kisten har ellers noe av en salme med höfðaletur: «Hver sem að reisir hæga byggð», en over-
settelse av den tyske salmen«Wer bei Gott Schutz und Hilfe sucht» av Nicolaus Herman, trykt i Wittenberg
1562 (Se Ph. Wackernagel III, s. 1206-1207). Oversettelsen ble allerede trykt i Guðbrandur Þorlákssons
salmebok, Hólar 1589, og kan derfor ikke fortelle noe nærmere om kistens alder.
Et mangletre fra 1684 (fig. 98) og en spónastokkur fra 1694 ble ovenfor (s. 67-68) omtalt under ett, fordi de
begge har en symmetrisk planteornamentikk med ganske egenartede blad bestáende av tallrike lange og
blote fliker, og sá likt utfort at de to gjenstander godt kunne være av samme skjærer. De langstrakte snitt
som danner uthuling i flikene, finner vi helt maken til i norsk stavkirkeornamentikk.80
Det viser seg at skapet fra 1684 med de underlige ranker (ovenfor s. 66-67, fig. 95) har et par sidestykker
blant váre udaterte skap, som skulle tyde pá samme hánd. Det ene (fig. 141) har pá doren en omfattende
bándentrelac meget lik den pá det daterte skap, med bánd som loper ut i blad som der. Men sidefjolenes
ranker virker ikke sá besynderlige. Bándene pá kryss og tvers over dem mangler. Rankestenglene er selv
flate og bándaktige, men har langt rikere bladverk enn det daterte skapet. I hver bolge er et stort antall
«taksteinlagte» bladfliker og dessuten en stor «hvirvelrosett». De samme planteelementer, symmetrisk
ordnet, finner vi igjen pá toppstykket, som ogsá har et lite hjerteformet englehode med store utspilte
vinger. Det andre udaterte skapet (fig. 140) mangler bándentrelacen, men har ellers trekk vi kjenner fra
begge de andre. I motsetning til dem har det et delvis bevart fotstykke. Sannsynligvis har opprinnelig
alle tre skap hatt samme hovedform. Pá alle forsidens fem felter har dette siste rankeornamentikk, brede
bándaktige stengler som gár i bolgegang. Pá toppstykket har bladene til dels brede og flate fliker, og
smalere bánd eller stengler krysser over det hele som pá sideljolene pá det daterte skap. I de ovrige feltene
er de fleste bladflikene rundede og taksteinlagte som pá det andre udaterte. Side^olene har en del blad-
fliker av annen form, bl. a. hjerteformede. Hvirvelrosettene finner vi bare to stykker av, pá fotstykket.
Et menneskehode med tre lange fliker ut til hver side skal kanskje være et englehode med vinger. 0verst
pá midten av toppstykket er et lignende hode omgitt av smale rundede rankestengler som danner spiraler.
Pá disse tre forsider av skap kan det ogsá pekes pá likhet i smádetaljer, som i radene av smá triangulære
karvesnitt, som danner en slags tverrbánd over stenglene. Bokstavformene pá toppstykket pá skapet fra
1684 og pá doren pá Þjms. 3350 (fig. 140) er ogsá sláende like. Alle tre er kommet fra Nordlandet, hen-
holdsvis fra Ljósavatnshreppur i Suður- Þingeyjarsýsla, fra Akureyri og fra Skagafjörður, sá vi kan gá ut fra
at denne originale skjærer var fra Nordlandet.
Enda én treskjærer eller «treskjærerskole» kan trekkes fram, pá grunnlag av en gruppe gjenstander med
sá stor innbyrdes likhet i den ornamentale dekorasjon at de má ha forbindelse med hverandre pá en eller
annen máte. Av disse horer bare én hjemme i várt daterte materiale — det er mangletreet med árstallet
1683 (fig. 96) — mens alle de andre er udatert. Mangletreet er kommet til Þjóðminjasafn íslands fra
Þverá i Eyjafjörður. Dets rankeornementikk er ovenfor (s. 66) beskrevet i detalj, og vi la merke til at relieffet i
utskjæringene her var hoyere ennvanlig. Et udatert mangletre (Þjms., unummerert, Vídalínsamlingen) er
sá likt dette at det sannsynligvis stammer fra samme hánd. Formen er nesten helt den samme, bortsett fra at
hándtaket i den ene enden istedenfor en stor kule har et dyrehode og istedenfor en liten kule et manns-
hode som stikker ut av dyrets kjeft. Rankeornamentikken er plassert i de tilsvarende felter og er av samme
type, med den lille forskjell at det her ikke er skáret fullt sá dypt omkring rankene, og at de smá bladfliker
langs kanten av feltene mangler. Sammenligner en dertil höfðaleturtypene i innskriftene, kan en neppe
være i tvil om at skjæreren má ha vært den samme.
80 Se f. eks. flikene pá et kapiteldyr fra Hurum kirke, Valdres, Norsk kunsthistorie I, s. 132.